Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:610 (2009-2010)
Innlevert: 03.02.2010
Sendt: 04.02.2010
Besvart: 09.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Behov for bedre tilbud til kroniske smertepasienter er omtalt i flere oppdragsbrev til regionale helseforetak. Fortsatt mangler deler av denne gruppen et behandlingstilbud tilpasset sin situasjon. Et mindre antall har behov for lengre opphold ved avdeling med særlig kompetanse for å få fastlagt et behandlingsopplegg. Uten en slik mulighet blir de sendt fra sted til sted der ingen kan gi god nok hjelp.
Vil statsråden ta initiativ til å opprette en post eller avdeling med nasjonalt ansvar for å følge opp de hardest rammede?

Begrunnelse

Et eksempel på en kronisk smertepasient med store problemer er en mann på 32 år som har hatt kroniske smerter i over 10 år utløst av en ortopedisk operasjon. Han har hatt flere postoperative operasjoner og innleggelser på flere sykehus med god kompetanse, blant annet Smerteklinikken på Aker sykehus, St Olavs Hospital, Smerteklinikken på Rikshospitalet. Han får nå god oppfølging lokalt. I 2009 har han fått vedtatt en individuell plan. Men han har ikke en medisinering som kan hjelpe på smertene og som han tåler å bruke. Pårørende mener at det som nå kan gi håp om varig hjelp, er en langvarig innleggelse ved en spesialisert avdeling for observasjon og vurdering av behandlingsopplegg. De mener det ikke finnes en slik avdeling i dag som tar det ansvar som trengs. De har også etterlyst en døgntelefon for smertepasienter, og bedre mulighet for å søke behandlingshjelp i utlandet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Om lag 30 prosent av voksne nordmenn opplever å ha langvarige smerter. I de fleste tilfeller vil primærhelsetjenesten håndtere disse på en tilfredsstillende måte. Bare en liten del vil ha behov for spesialisthelsetjenester. Utredningen av pasienter med kroniske smerter er omfattende og retter seg mot å finne en årsak som kan behandles. Dessverre er det slik at smerten ikke alltid kan helbredes for en del pasienter, disse vil imidlertid få tilbud om å lære og mestre smerteplagene.

Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle veiledere for rettighetstildeling og fristfastsettelse for 30 fagområder i spesialisthelsetjenesten, såkalte prioriteringsveiledere. Disse veilederne skal bidra til en mer enhetlig praksis og bidra til riktigere prioritering av pasienter med kroniske smerter. Prioriteringsveilederen for smertetilstander som ble utgitt i 2009 gir kroniske smertepasienter rett til nødvendig helsehjelp med maksimumsfrist 16 uker. For barn og unge under 20 år gis høyere prioritet og kortere frist til utredning og behandling av kronisk smerte.

Det etterlyses en døgntelefon for smertepasienter. En bemannet døgntelefon spesielt for smertepasienter vil ikke nødvendigvis gi bedre hjelp til disse pasientene. Kroniske smerter følges best opp ved justering av behandling over tid av et fast personell som kjenner pasienten. Dette bør skje i samarbeid mellom fastlegen og smerteklinikkene.

En pasient som har rett til nødvendig helsehjelp i henhold til pasientrettighetslovens § 2-3, men som ikke kan få helsehjelp fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig i Norge etter akseptert metode, har i henhold til pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd, rett til helsehjelp i utlandet. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, og at pasientens tilstand og den aktuelle behandlingen tilfredsstiller følgende krav:

1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, og

2. pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og

3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Det er det regionale helseforetaket som har ansvar for å vurdere om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp i utlandet, og i så fall dekke utgiftene. Dersom en pasient er uenig i den vurdering spesialisthelsetjenesten foretar når det gjelder rett til behandling i utlandet, kan pasienten klage til Dispensasjons- og klagenemnden for behandling i utlandet.

Vi har i dag 17 smerteklinikker i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser ved St. Olavs Hospital har tilbud om utredning og behandling av kroniske smerter. Som kjent har departementet tidligere stilt et eksplisitt krav gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene om at det skal bygges opp tilstrekkelig kompetanse på området og at behandlingskapasiteten skal styrkes, spesielt ved smerteklinikkene. I henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a er de regionale helseforetakene tillagt et ”sørge for”-ansvar for å sikre pasientene i sin region nødvendige helsetjenester. Det er også de regionale helseforetakene som må plassere kroniske smertepasienter riktig i en prioriteringsmessig sammenheng. Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene videreutvikler tilbudet til mennesker med kroniske smerter i tråd med statlige føringer.

Det pågår nå et arbeid med gjennomgang av lands- og flerregionale funksjoner samt nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil ta med meg spørsmålet du reiser inn i dette arbeidet.