Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:716 (2009-2010)
Innlevert: 18.02.2010
Sendt: 19.02.2010
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 25.02.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): NRK Hedmark kunne torsdag 18. januar melde om at det er praksis at fosterhjemsbarn ikke innvilges støtte fra Lånekassen til høyere utdanning. Begrunnelsen skal være at fosterhjemsforeldre allerede får støtte i medhold av fosterhjemsavtalen. Denne støtten skal dekke utgifter til klær og mat, men ikke særutgifter i forbindelse med høyere studier.
Mener statsråden at dagens praksis er en fornuftig og rimelig praksis?

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Elever og studenter som var forsørget av barnevernet og bodde utenfor foreldrehjemmet fikk fram til undervisningsåret 2001-2002 dekket utgifter til livsopphold av kommunen, samtidig som de fikk full støtte fra Lånekassen. Etter anbefaling i NOU 1999:33 Nyttige lærepenger ble reglene endret for å unngå slik dobbeldekning fra det offentlige. I undervisningsåret 2002-2003 ble reglene justert slik at ungdommer som er forsørget av barnevernet mens de tar utdanning, og som ikke bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, kan få støtte fra Lånekassen dersom utgiftene ikke er dekket fullt ut av kommunen. Elever i videregående opplæring og studenter i høyere utdanning kan få lån til dekning av skolepenger dersom utgifter til dette ikke er dekket av kommunen.
Alle elever i vanlig videregående opplæring får utstyrsstipend som et tilskudd til dekning av nødvendig utstyr i opplæringen. Dette stipendet blir også gitt til ungdom som bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.
Godtgjørelsen som fosterhjemmet får fra kommunen, skal blant annet dekke utgifter til livsopphold for ungdommen. Utgifter til utdanningen, for eksempel til bøker, er ikke blant de utgifter som dagens fosterhjemsgodtgjørelse skal dekke. Det er likevel mulig å søke kommunen særskilt om å få dekket slike utgifter. Hoveddelen av utdanningsstøtten skal, i likhet med godtgjørelsen fosterhjemmet får fra kommunen, bidra til dekning av utgifter til livsopphold. Utdanningsstøtten for studenter i høyere utdanning er ikke bygget opp slik at det er mulig å skille ut et beløp som er ment å gå til dekning av for eksempel bøker og materiell. Når utdanningsstøtten består av et samlet beløp til livsopphold og utgifter til utdanningen, er alternativet til dagens løsning å tildele full støtte til denne gruppen.
Jeg synes det er viktig å videreføre prinsippet om at det offentlige ikke skal dekke utgiftene til livsopphold for en student mer enn en gang, men jeg vil ta initiativ til å se nærmere på samspillet mellom ytelsene gjennom barnevernet og gjennom utdanningsstøtteordningen.
Regjeringen er opptatt av å øke andelen barnevernsbarn som fullfører opplæring og utdanning, og arbeider med videre oppfølging av NOU 2009:18, Rett til læring (Midtlyngutvalget).