Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:728 (2009-2010)
Innlevert: 22.02.2010
Sendt: 22.02.2010
Besvart: 03.03.2010 av justisminister Knut Storberget

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva vil statsråden gjøre for å bedre ivareta personvernet og skjerme norske skoleelever mot unødvendig overvåkning i skoletiden?

Begrunnelse

Ås videregående skole i Akershus begynte i 2007 med kameraovervåkning i skoletiden. Elever ved skolen har gitt uttrykk for at de opplever denne overvåkningen som invaderende og ubehagelig, og Datatilsynet har tidligere satt en stopper for overvåkning i liknende tilfeller. Overvåking i skoletiden er svært problematisk sett fra et personvernståsted. Barn og unge fortjener respekt for privatlivet sitt på arbeidsplassen på lik linje med voksne. I den senere tid har vi sett tendenser til at terskelen for å ta i bruk f. eks. kameraovervåkning ved norske skoler har blitt lavere. Barn og unge er sårbare, og har mindre forutsetninger for å sette grenser i forhold til hva man bør tolerere av overvåkning. Skolene har også et særskilt ansvar, fordi man tidlig i livet får et inntrykk av at kameraovervåkning er normalt. Dette kan ha betydning for barns utvikling av oppfatning om individets rett til frihet og privatliv.
Venstre ser med bekymring på den stadig mer omfattende overvåkningen i offentlige rom. Kameraovervåkning skal normalt ikke finne sted dersom problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom alternative tiltak. I dette tilfellet mener Venstre det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om skolen i tilstrekkelig grad har vurdert alternative løsninger for å få bukt med eventuelle problemer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Utbredelsen av fjernsynsovervåking har økt markant de senere årene. Dette skyldes blant annet at den teknologiske utviklingen har medført at kameraløsninger som kan benyttes til overvåking i dag både er billigere og enklere enn tidligere. Samtidig reiser slik overvåking flere personvernmessige utfordringer.

Barns personvern er i høyeste grad noe Regjeringen prioriterer. Personvernkommisjonen ble nedsatt av Regjeringen den 25. mai 2007 for å utrede hvilke utfordringer for personvernet den tekniske utviklingen medfører, samt aktuelle virkemidler. Kommisjonen avga utredningen ”Individ og integritet – personvern i det digitale samfunnet” (NOU 2009: 1) til FAD 13. januar 2009. Temaet personvern for barn og unge diskuteres i full bredde i kapittel 14.

Personopplysningsloven trådte i kraft 1. januar 2001 sammen med forskrifter til loven. Loven gjennomfører Europaparlamentet og rådets direktiv 95/46/EF om beskyttelse av personopplysninger (personverndirektivet) i norsk rett. Personopplysningsloven kapittel VII om fjernsynsovervåking er begrunnet i et antatt behov for særlige regler for behandling av personopplysninger som skjer i tilknytning til fjernsynsovervåking. I Ot.prp. nr. 92 (1998-99) om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) s. 100 ble det understreket at reglene skal anvendes på en teknologi som er i stadig utvikling, noe som stiller særlige utfordringer til utformingen av reglene. Justis- og politidepartementet ga derfor uttrykk for at det burde foretas en etterkontroll ca. fem år etter at loven ble satt i kraft. Justiskomiteen sluttet seg til at det var behov for en slik etterkontroll, jf. Innst. O. nr. 51 (1999-2000) s. 26.

I forbindelse med etterkontrollen ga departementet professor dr. juris Dag Wiese Schartum og førsteamanuensis dr. juris Lee Bygrave (heretter ”utrederne”) i oppdrag å utrede ulike problemstillinger i tilknytning til personopplysningsloven. To rapporter ble lagt frem for departementet i henholdsvis 2006 og 2008. Reglene om fjernsynsovervåking var ikke en del av mandatene som lå til grunn for utredningene. I brev 13. desember 2005 mottok imidlertid Justis- og politidepartementet en rapport fra Datatilsynet om dette regelverket. Disse tre rapportene, samt et brev fra Datatilsynet 19. mai 2009 som supplerer med tilsynets erfaringer de siste årene, ble sendt på høring 3. juli 2009 med høringsfrist 1. november 2009. Departementet fant i tillegg grunn til å utarbeide et eget høringsnotat. Siktemålet med høringen er å undersøke om loven virker etter sin hensikt.

I høringsnotatet ber departementet om høringsinstansenes syn på den struktur som er valgt når det gjelder reglene om fjernsynsovervåking, herunder om andre løsninger kan være aktuelle (for eksempel en spesiallov). Det bes videre om innspill på blant annet begrepsbruken og behandlingsgrunnlaget ved fjernsynsovervåking.

Datatilsynet anfører i sin rapport at kravet til behandlingsgrunnlag ved fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven § 37, jf. §§ 8-9, kan være vanskelig å forstå for de som skal anvende loven:

”Personopplysningslovens § 37 viser i dagens utforming til §§ 8 og 9. Det mest praktiske behandlingsgrunnlaget er § 8, f. Bestemmelsen er meget skjønnsmessig utformet, og medfører ofte fortolkningsproblemer.

(…)

Et annet problem med det vurderingstema § 8, bokstav f, henviser til, er at det ikke er spesielt klart hva som ligger i vilkårene ”berettiget interesse” og ”den registrertes personvern”. Dette er i og for seg vanlig lovgivningsteknikk, men manglende konkretisering på dette praktisk viktige området kan fremstå som uheldig. Datatilsynets praksis fremstår i dag som hovedrettskilden i forhold til vurderingen av § 8 f, noe som er problematisk når den behandlingsansvarlige selv skal fortolke og anvende bestemmelsen ”i første omgang”. Skjønnsmessige vurderingstema setter også begrensninger mht. straffesanksjoner.”

På denne bakgrunn tar Datatilsynet til orde for særskilt regulering av det praktisk viktigste behandlingsgrunnlaget på området (§ 8, bokstav f), der det fremkommer mer uttømmende hvilke interesser som skal vernes. Datatilsynet mener bestemmelsen kan utformes på en slik måte at det tydelig fremkommer at kameraovervåking som hovedregel er ulovlig, og at det er overvåkingen som krever rettslig grunnlag, ikke retten til å være fri fra overvåking. Departementet gir i høringsnotatet (punkt 7.4.2.1) uttrykk for å se fordelene ved en slik løsning, og foreslår følgende nye bestemmelse:

”Ved vurderingen av hva som er en berettiget interesse etter personopplysningsloven § 8 bokstav f skal det for fjernsynsovervåking legges vesentlig vekt på om overvåkingen verner om liv eller helse, eller forebygger kriminalitet.”

Personopplysningsloven § 38 regulerer situasjoner hvor fjernsynsovervåking skjer på et sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, for eksempel en arbeidsplass eller en skole. Her oppstilles det et krav om at virksomheten må ha et ”særskilt behov” for at overvåking skal kunne skje. Bestemmelsen gir anvisning på at det i disse tilfellene gjelder et kvalifisert krav til den behandlingsansvarliges behov. Departementet ber i høringsnotatet (punkt 7.5.3) om høringsinstansenes syn på Datatilsynets forslag om å konkretisere kravet til ”særskilt behov”, for eksempel slik at interessevurderingen i personopplysningsloven § 38 suppleres med eksempler eller utdyping i loven.

De ovennevnte lovendringene vil kunne ha betydning når skoler skal vurdere hvorvidt det foreligger rettslig grunnlag for fjernsynsovervåking av elevene. Det kan imidlertid understrekes at det også etter gjeldende rett er skranker for bruk av fjernsynsovervåking på skoler. I et vedtak av 2008 slo Datatilsynet fast at Nøtterøy kommune manglet behandlingsgrunnlag i personopplysningslovens § 8 bokstav f, jf. § 38, for fjernsynsovervåking i skoletiden. Det ble gitt uttrykk for at en elev som hovedprinsipp bør kunne gå til skolen og hjem igjen etter endt skoledag uten å bli berørt av overvåkingen. Datatilsynet gjorde imidlertid oppmerksom på én begrensning: Det kunne være steder på skolene som det lot seg forsvare å overvåke i skoletiden. Datatilsynet nevnte som eksempel behovet for å redusere faren for at elever eller andre beveget seg opp på skolens tak. I den sammenheng kunne hensynet til liv og helse tale for en annen konklusjon. De eventuelle lovendringene vil kunne synliggjøre og innebære en kodifisering av disse viktige prinsippene i gjeldende rett.

Departementet sendte 7. mars 2005 på høring et forslag om at kommuner som ønsker det, skal få ansvaret for å føre tilsyn med fjernsynsovervåking i kommunen. Det ble dessuten foreslått at kommunene skal kunne bestemme at slik overvåking skal kreve forhåndsgodkjenning (konsesjon) fra kommunen. Høringsfristen gikk ut 15. juni 2005. Departementet har mottatt en rekke innspill fra høringsinstansene og vil behandle forslaget sammen med de andre eventuelle endringene i personopplysningsloven.

For øvrig kan det nevnes at mindreåriges personvern behandles særskilt i høringsnotatets kapittel 8, hvor det foreslås særregler om mindreårige i personopplysningsloven. Eventuelle særregler om beskyttelse av barns personopplysninger kan ha flere formål. Det kan være behov for at barn beskyttes mot seg selv, for eksempel ved at det nedsettes krav om samtykke fra foresatte før personopplysninger behandles. Det kan også være behov for å beskytte barnet mot andre, for eksempel ved å begrense foreldrenes rett til å gi ut, eller få innsyn i, personopplysninger som barnet selv ønsker hemmeligholdt. Det kan videre være aktuelt med mer restriktive vilkår for behandling av barns personopplysninger, noe som blant annet vil påvirke den behandlingsansvarliges mulighet til å samle inn opplysninger om barn. Utrederne foreslår at behandling av barns personopplysninger ikke skal kunne baseres på en skjønnsmessig vurdering foretatt av den behandlingsansvarlige selv, men kun på hjemmel i lov, samtykke eller en lovbestemt nødvendig grunn. Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om det bør fastsettes slike særskilte restriksjoner for behandling av barns personopplysninger.