Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:736 (2009-2010)
Innlevert: 24.02.2010
Sendt: 24.02.2010
Besvart: 05.03.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvis Statens pensjonsfond utland hadde blitt passivt indeksforvaltet i perioden 1998 - 2009 (Q3), og hvis en forutsetter kostnader for slik forvaltning som Finansdepartementet mener er realistisk, og inntekter fra utlån av verdipapirer på linje med det Norges Bank faktisk har oppnådd, hva ville tidsvektet og pengevektet avkastning vært, og ville den vært høyere eller lavere enn det Norges Bank faktisk har oppnådd med aktiv forvaltning i samme periode?

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmål 629 fra undertegnede og finansministerens svar på dette av 16. februar 2010. Finansministeren unnlater å svare på spørsmålet og argumenterer for at estimater for pengevektet avkastning, som etterspørres, ikke er like relevante som de tidsvektede avkastningstallene Finansdepartementet oppgir. Jeg håper likevel finansministeren er enig med meg at det er den pengevektede avkastningen som avgjør hvor stort fondet er målt i kroner og øre. Når fondet skal brukes er det den absolutte størrelsen som er vesentlig, ikke den tidsvektede prosentvise avkastningen som er oppnådd. Som representant for mange av de ultimate eierne av fondet er jeg derfor interessert i å vite den pengevektede avkastningen.
Jeg gjentar derfor spørsmålet og ber om at finansministeren faktisk svarer på dette.
Jeg ber videre om at finansministeren gjør sine egne estimater på hva kostnadene ved passiv indeksforvaltning vil være, og ikke kun henviser til Norges Banks estimater.
Som finansministeren helt sikkert vil være klar over, har Norges Bank en stor egeninteresse av å opprettholde den aktive forvaltningen, og deres estimater for kostnadene ved passiv indeksforvaltning kan således være farget av dette.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Som det framgår av mitt svar datert 16. februar krever en sammenlikning av de faktisk oppnådde resultatene med en tenkt passiv forvaltning at en korrigerer for flere inntekts- og kostnadskomponenter. Jeg redegjorde i detalj for dette i mitt svar datert 16. februar.

I mitt svar ble det også vist til at en beregning av at fondets rapporterte årlige meravkastning på 0,21 pst. i perioden 1998 til tredje kvartal 2009 tilsvarte 9 mrd. kroner. Departementet mener dette også er et rimelig anslag på netto verdiskaping i aktiv forvaltning i perioden. Med netto verdiskaping menes at fondet var 9 mrd. kroner høyere enn hva det ville vært med en tenkt passiv forvaltning.

Norges Bank la i dag fram fondets resultater for fjerde kvartal 2009. Oppdaterte beregninger viser at fondet ved utgangen av 2009 var mer enn 20 mrd. kroner større enn ved en tenkt passiv forvaltning.

Jeg viser til at departementets årlige melding til Stortinget om forvaltningen av fondet vil bli lagt fram rundt påske. Det vil da være naturlig å komme tilbake til spørsmålet om hva fondets avkastning ville vært ved en passiv indeksering av fondet.