Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:737 (2009-2010)
Innlevert: 24.02.2010
Sendt: 24.02.2010
Besvart: 03.03.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Samtidig som det offentlige får store ekstra inntekter som følge av de ekstraordinære høye strømprisene, får private bedrifter og husholdninger ekstra utgifter. Strømprisene varierer sterkt med den følge at bedriftene rammes svært ulikt avhengig av hvor de er lokalisert.
Vil regjeringen vurdere generelle tiltak rettet mot de deler av næringslivet som rammes ekstra hardt av høye strømpriser dersom dagens situasjon i kraftmarkedet vedvarer?

Begrunnelse

Høyt strømforbruk på grunn av sterk kulde, lav fyllingsgrad i vannmagasinene på grunn av lite nedbør i de deler av landet hvor mye av vannkraftproduksjonen skjer og redusert produksjon ved kjernekraftverk og kullkraftverk i Sverige og Danmark har gitt svært høye kraftpriser over hele landet med noen ekstreme utslag i deler av landet. Hvis de høye strømprisene varer ved over tid vil det ramme deler av næringslivet og arbeidsplassene hardt. Tiltak som bør vurderes for å avhjelpe situasjonen for disse bedriftene kan være midlertidige generelle skattelettelser. Disse må selvsagt bygge på objektive kriterier slik at de fanger opp bedrifter som rammes særlig hardt av høye strømpriser. Tilsvarende bør det også vurderes tiltak overfor husholdninger som rammes særlig hardt, slik som det har vært iverksatt under tidligere perioder med svært høye strømpriser.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg legger til grunn at representanten sikter til den kraftintensive delen av industrien. Disse industribedriftene har strøm som en viktig innsatsfaktor, og strømprisen har dermed stor betydning for bedriftenes resultat.

På grunn av denne tette koblingen mellom strømprisen og resultatet har imidlertid disse bedriftene i stor grad sikret seg mot slike midlertidige prishopp som vi nå observerer. Anslagsvis 85 prosent av kraftforbruket til kraftintensiv industri er dekket av kommersielle kraftavtaler, kraft på myndighetsbestemte vilkår eller egen kraftproduksjon.

Videre har kraftintensiv industri som gruppe lavere nettleie enn øvrig forbruk, og en stor del av kraftintensiv industri er også fritatt for elavgiften. I tillegg har Regjeringen lagt til rette for etablering av innkjøpskonsortier hvor de kraftintensive bedriftene som deltar, kan motta tilskudd. Det er også besluttet å etablere en ny garantiordning under GIEK for kraftintensiv industris kraftkjøp. I saldert budsjett for 2010 har Stortinget fastsatt en ramme på 20 milliarder kroner for denne nye ordningen.

Regjeringen vurderer ikke midlertidige skatte- og avgiftslettelser for å kompensere for de høye strømprisene den siste tiden. Jeg viser her også til mitt svarbrev fra 15. februar til dokument 8:44 S (2009-2010) angående midlertidige reduksjoner i avgift på elektrisk kraft og merverdiavgift på elektrisitet i perioder med høye strømpriser.