Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:743 (2009-2010)
Innlevert: 25.02.2010
Sendt: 25.02.2010
Besvart: 04.03.2010 av justisminister Knut Storberget

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Hva er justisministerens vurdering av regelverket, prosedyrene og praktisering knyttet til endring av grensene for lensmannsdistrikter, hvor både politifaglige og lokaldemokratiske hensyn skal ivaretas?

Begrunnelse

Debatten om strukturen for lensmannsdistrikter og plassering av lensmannskontorer pågår flere steder i landet. Tidligere har signalet til de berørte kommunene vært at kommunestyret hadde det avgjørende ordet for eventuelle endringer av grensene for lensmannsdistriktet. Dette er en viktig og intens diskusjon som skal balansere hensynet til både effektiv polititjeneste og lokal tilstedeværelse.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: (1) Grenseendringer for lensmannsdistrikter

Regelverk

Inndelingen i lensmannsdistrikter fastsettes av Kongen, jf Politiloven § 16, første ledd.

Prosedyrer og praktisering

Stortinget åpnet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver opp for justeringer i inndelingen i lensmannsdistrikter, jf Innst. S. nr. 145 (2005-2006), hvor det står på s. 9:

”Komiteen mener at samfunnsforhold og oppgaver endrer seg over tid, og politi- og lensmannsetatens struktur derfor ikke kan være helt fastlåst. Komiteen mener at det skal være en viss mulighet for oppmyking av rammene for å organisere polititjenesten lokalt for å sikre rekrutteringen av politiutdannet personell og bedre tjenestetilbudet lokalt. Det vises til politiloven § 16 der grensereguleringer i hvert enkelt tilfelle er en sak for regjeringen, som overfor Kongen i statsråd innstiller på endringer i tjenestestedenes grenser. Komiteen ønsker å åpne for justering i organiseringen lokalt med begrensede forsøk i utvalgte distrikter.”

Departementet fulgte opp komiteens merknad i eget oppdragsbrev til Politidirektoratet datert 04.01.07. Departementet ba direktoratet om å etablere en prøveordning i to politidistrikter med mulighet for å få prøvd ut både grensereguleringer, offentlige servicekontorer og et strukturert og forpliktende samarbeid med kommunene (politiråd). Hordaland politidistrikt iverksatte sin prøveordning høsten 2008, og det er fra årsskiftet 2009/2010 etablert en prøveordning i Follo politidistrikt. Det skal gjennomføres en bred evaluering av prøveordningen. Evalueringen skal blant annet omfatte publikumsundersøkelse, kommunenes synspunkter og politiets vurdering av tjenesteutøvelse og ressursbruk. Evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt vil foreligge sensommeren 2010.

Direktoratet blir i samme brev bedt om å oversende enkeltsaker hvor det er lokal enighet om behovet for grensereguleringer til departementet for videre behandling. Det blir i brevet presisert at formålet med grensereguleringene er å styrke distriktets evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse, og legge grunnlaget for en bedre publikumstjeneste og responstid. Brevet stiller som forutsetning at forslagene er forelagt både kommuner og fagorganisasjoner.

(2) Etablering av driftsenheter i politidistriktene (regionalordning)

Politilovens § 16 skiller prinsipielt mellom politiets tjenesteenhetsstruktur og driftsenhetsstruktur. Kongen i statsråd fastsetter tjenesteenhetsstrukturen, mens departementet fastsetter driftsenhetsstrukturen.

Med betegnelsen driftsenhet mener loven blant annet en organisering av flere lensmannskontorer (regionalordning), og hvor den enkelte lensmann har den faglige ledelsen ved lensmannskontoret, mens administrative oppgaver som eksempelvis budsjett, personalansvar og virksomhetsplanlegging ivaretas av den lensmann som er driftsenhetsleder. Ved endring i driftsenhetsstrukturen blir det ingen endringer i grenser eller utadrettede oppgaver for den enkelte lensmann.

Det er etablert driftsenheter i flere politidistrikter. Tilbakemeldinger fra Politidirektoratet viser at denne organisatoriske løsning bidrar til mer effektiv ressursutnyttelse og polititjeneste.

Politidirektoratet har det utøvende ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene. For at direktoratet skal kunne ivareta sitt ansvar på en best mulig måte er fullmakten til å fastsette den administrative driftsenhetsstrukturen i brev datert 26.01.10 delegert fra departementet til direktoratet.



(3) Min vurdering

Den problemstilling som representanten reiser er prinsipielt viktig. Etter min oppfatning er hensynet til polititjenesten og lokaldemokratiet begge viktige, og legitime hensyn. Dagens prosedyre ivaretar både politifaglige og lokaldemokratiske hensyn, mens dagens praksis legger avgjørende vekt på synspunktene til berørte kommuner.

I hvilken grad det vil bli gjort endring i dagens praksis vil blant annet avhenge av evalueringen av prøveordningen. Evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt vil inneholde synspunkter både fra publikum, kommune og politi. Jeg vil avvente denne før jeg eventuelt vurderer endringer i dagens prosedyre og praksis. Ellers vil jeg peke på den mulighet som ligger i å etablere driftsenheter, som et viktig tiltak for å styrke polititjenesten og bedre ressursutnyttelsen lokalt.

En solid grunnbemanning er etter min oppfatning en avgjørende forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur, et mer nært og sterkt politi og en akseptabel responstid. Regjeringen har i perioden 2006-2010 gjennomført en meget påkrevd styrking av politiet, blant annet gjennom rekordhøye studentopptak til Politihøgskolen, ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser og 460 sivile stillinger i regjeringens tiltakspakke. Særlig vil jeg peke på politibudsjettet for 2010, som er tidenes politibudsjett med en styrking på 1,3 milliarder kroner i forhold til 2009.

Videre vil jeg vise til den resultatreform som er under oppstart i disse dager. Formålet med reformen er å få mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen er bredt anlagt, og vil blant annet omfatte en vurdering av distrikts- og driftsenhetsstrukturen i politi- og lensmannsetaten. Reformen skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Trygghet forutsetter et mer nært og sterkt politi. Et mer nært og sterkt politi er en viktig forutsetning for det samvirke som må finne sted i en felles bestrebelse på å forebygge og redusere kriminaliteten og for at politiet skal fylle sine oppgaver knyttet til lokal krisehåndtering og redningstjeneste. Viktige forutsetninger for et mer nært og sterkt politi er gode relasjoner til publikum og kommune. For å styrke relasjonen til kommunen har regjeringen etablert politiråd. Det er per 31.12.2008 etablert 276 politiråd som omfatter 309 kommuner (72 prosent av kommunene), og i tillegg hadde 12 prosent av kommunene politiråd under planlegging. Jeg vil i tiden framover legge vekt på å videreutvikle lokale samarbeidsstrukturer som politiråd og SLT.