Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:744 (2009-2010)
Innlevert: 25.02.2010
Sendt: 25.02.2010
Besvart: 03.03.2010 av justisminister Knut Storberget

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Politiet må kutte 20 stillinger i Hedmark. Dette bl.a. for å spare inn et underskudd fra 2009. Dette vil bl.a. føre til lengre saksbehandlingstid og færre folk på overtid.
Hva vil statsråden bidra med for at dette ikke går ut over folks rettssikkerhet?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Siden regjeringsskiftet i 2005 til 2010 er budsjettet til Hedmark politidistrikt økt fra 189,3 mill. kroner til 261,8 mill. kroner, en vekst på 38 %. Fra 2009 til 2010 er budsjettet økt med hele 27,1 mill. kroner (12,5 %). Hedmark politidistrikt fikk 17 årsverk i forbindelse med tiltakspakken som ble lagt frem i januar 2009. Dette er videreført i 2010 med helårsvirkning på 11 mill. kroner. Politi-distriktets kompensasjon i forbindelse med særavtalen om arbeidstidsbestemmelser utgjør 10,5 millioner kroner i 2010.

I følge politimesteren i Hedmark er det riktig at politidistriktet må redusere bemanningsnivået noe i forhold til dagens situasjon, men ikke i slikt omfang som antydet i spørsmålet fra stortingsrepresentant Bredvold.

Hedmark politidistrikt må redusere driftsutgiftene i 2010 på grunn av:

1. Underskudd fra 2009:

a. Krevende etterforskning av en straffesak

b. Utgifter i forbindelse med nytt bygg

2. Merutgifter til husleie i 2010

3. Bidrag til å fornye politiets IKT-systemer

Politidistriktet har relativt sett fått et budsjett som forventet for 2010. Politidistriktet opplyser at man kommer til å måtte kutte kostnadene med om lag 8 mill. kroner for å komme i balanse. Politidistriktet informerer at kuttene vil skje på en slik måte at det i så liten grad som mulig går ut over kapasiteten til å løse politiets primæroppgaver. Når det gjelder oppgaveløsning vil en forsvarlig vakt- og beredskap/forbyggende kriminalitetsbekjempelse ha første prioritet, og politiet skal gjøre sitt beste for at en streng budsjettdisiplin ikke skal gå utover folks rettssikkerhet.

Regjeringen har, både i denne og i forrige periode, økt politiets budsjetter vesentlig. Vi arbeider hele tiden for at politiet skal få ressurser og rammevilkår som setter etaten i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte. Siden regjeringsskiftet har budsjettet økt fra 8,748 milliarder kroner i 2006 til 11,616 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 2,9 milliarder kroner (32,8 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner, til tidenes største politibudsjett.

Justisdepartementet har valgt å fokusere på stillingsvekst og økt politidekning i forbindelse med de årlige budsjettene. Bakgrunnen for dette er bl.a. rapporten ”Politiet mot 2020 - Bemannings- og kompetansebehov i politiet” som ble utarbeidet av Politidirektoratet (POD) i 2008. POD og politiets organisasjoner fremhevet behovet for å styrke bemanningen med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivile stilinger innen 2020. I forbindelse med tiltakspakken i fjor ble det bl.a. opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. I praksis betyr dette at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjøres til operativt arbeid. I 2010 vil det bli tatt opp hele 720 studenter til Politihøgskolen. Dette er et rekordhøyt opptak. Høye opptak til Politihøgskolen sikrer at det er tilstrekklig utdannede polititjenestemenn til å øke politibemanningen slik som det er foreslått i ovennevnte bemanningsrapport.

I tillegg er det som en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet, som trådte i kraft 1. oktober 2009, gjort avtale om å øke arbeidstiden for mange politiansatte med en time pr uke. Dette representerer en ytterligere ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Til sammen gir dette et betydelig løft for politiet.

Imidlertid er det slik at politiet til enhver tid må sørge for å dekke de driftsmessige utfordringene de har. Å fornye IKT-systemene i politiet er helt nødvendig og en forbedret IKT-plattform vil også bidra til å frigjøre ressurser på sikt. Det er derfor nødvendig å prioritere IKT i år og Politidirektoratet har økt bevilgningene til dette.

Politibudsjettet fordeles etter en fordelingsmodell som benytter en rekke kriterier for å få en riktigst mulig fordeling mellom politidistriktene. Når politidistriktet får sin årlige rammetildeling, er det distriktets ledelse som har ansvaret for at ressursene fordeles slik at innbyggerne får en best mulig polititjeneste.

For å få mer kunnskap om ressursfordeling og disponering i politi- og lensmannsetaten, har jeg bedt Politidirektoratet gjennomføre en driftsanalyse. Den endelige rapporten vil foreligge nå i mars. På bakgrunn av denne analysen vil jeg vurdere behovet for endringer og forbedringer når det gjelder ressursfordeling og prioritering.

Helt til slutt, og som et direkte svar på spørsmålet vil jeg gjenta at Hedmark politidistrikt har fått et budsjett for 2010 som er økt med kr 27,1 million, eller 12,5 %.