Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:775 (2009-2010)
Innlevert: 03.03.2010
Sendt: 04.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) hevder at Norge har blant verdens høyeste tollsatser på mat, men at det på grunn av såkalt "dirty tariffing" eller "luft" er mulig å redusere tollen dramatiske på de fleste landbruksvarer uten at dette vil påvirke bærekraftigheten i norsk landbruk.
Vil statsråden ta initiativ til at det overfor Stortinget blir lagt frem en oversikt over "luften" i norske landbruksvarer?

Begrunnelse

Ifølge statistikk fra WTO (2007) har alle landbruksvarer i Norge sett under ett en gjennomsnittstoll på 137,6 prosent, mens øvrige rike og matvareimporterende land har en gjennomsnittlig toll ned mot 30 prosent. "Luft" i tollsatser viser til at tollsatsene på utvalgte produkter er satt kunstig høyt for at man skal ha handlingsrom i WTO-forhandlingene. På grunn av denne "luften" hevder Klaus Mittenzwei at Norge kan halvere tollen på samtlige landbruksprodukter uten at dette vil påvirke norske bønder negativt. Harald Solberg i Kornbøndenes interesseorganisasjon viser eksempelvis at tollen på hvete (per 2007) er på 350 prosent, men et nivå på 100 prosent er tilstrekkelig for å beskytte norske bønder fra konkurranse ved import. Tidligere landbruksminister Terje Riis-Johansen uttalte således til Bergens Tidende 27. mai 2006 at "det selvfølgelig er noe luft" i tollsatsene.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Øvre grense for hvor høye tollsatser Norge kan benytte for hver enkelt vare ble fastsatt i Uruguayrunden i WTO i 1994.

Et sentralt element i forhandlingsresultatet for landbruk den gangen var at en skulle avvikle handelshindringer som for eksempel kvantitative restriksjoner, og erstatte disse med tollsatser. I samsvar med det medlemslandene i WTO var enige om, ble de norske tollsatsene slik som for andre land, beregnet ut fra differansen mellom internasjonale og nasjonale priser i en basisperiode (1986-1988).

Det var full åpenhet rundt dette og de norske beregningene kunne granskes av de andre medlemslandene. Det er derfor over hodet ikke noe grunnlag for å hevde at Norge har drevet med såkalt ”dirty tariffication” eller at tollsatsene er satt ”kunstig høyt for at man skal ha handlingsrom i WTO-forhandlingene”.

Tollsatsene fra Uruguayrunden står fast som en del av de norske forpliktelsene overfor de andre medlemslandene i WTO, og er utgangspunkt for diskusjonen om videre tollreduksjoner i den pågående Doharunden i WTO.

Som kjent varierer både internasjonale og nasjonale priser over tid. Hvor godt vern tollsatsene gir vil derfor variere med det relative forholdet mellom disse prisene over tid og fra produkt til produkt. For noen varer gir tollsatsene frå Uruguayrunden ikke lenger vern for norsk produksjon, mens det for andre varer kan være såkalt ”luft” i tollsatsene. Det blir derfor alt for enkelt å hevde at tollsatsene på generelt grunnlag kan halveres uten at dette får effekt for bonden.

Jeg vil her nevne at Norge i dag hovedsakelig anvender spesifikke tollsatser (kronetoll) i tollvernet, og at gjengivelse av %-satser derfor ikke gir et presist bilde av dagens tollvern.

Videre gir Norge toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer til 64 u-land på den såkalte nulltoll-lista. Dette gir disse 64 landene fordeler ved import til Norge sammenlignet med mer utviklede land der importen ilegges toll.

I forbindelse med de pågående forhandlingene om landbruksvarer i WTO er det gjort grundige analyser av styrken i tollvernet, og det er klart at fremtidig vern for sentrale norske jordbruksprodukter vil være avhengig av at en kan benytte en såkalt sensitiv behandling med hensyn til reduksjoner i tollsatsene for disse produktene.