Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:811 (2009-2010)
Innlevert: 09.03.2010
Sendt: 10.03.2010
Besvart: 16.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden medvirke til at det blir stilt mer statlige midler til disposisjon for kommunene for å utarbeide verneplaner for gamle uthavner?

Begrunnelse

I Lillesand kommune har det blitt tatt ulike initiativ for å få uthavnene Ulvøysund, Gamle Hellesund, Ågerøya Havn og Brekkestø på UNESCOS verdensarvliste. Disse er en del av Sørlandets historie og identitet, og framstår i dag som forholdsvis intakte. Det foreligger en del reguleringsplaner for uthavner og verdifulle kystsamfunn i Lillesand kommune, men disse har ikke tilstrekkelig grad av vern mot det sterke utbyggingspresset som man opplever lokalt. Gamle Hellesund har snart en ny reguleringsplan med vern av kjernebebyggelse klart, men økonomiske begrensninger i Lillesand kommune setter en stopper for nye reguleringsplaner i øvrige uthavner. Det er grunn til å tro at disse forholdene også gjelder flere kommuner.
Uthavner er kulturmiljøer med nasjonal og til dels internasjonal verneverdi. Det bør ikke være opp til den enkelte kommune å ivareta nasjonale og internasjonale verneverdier.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg er enig i din vurdering av uthavnene som viktige kulturmiljøer. De utgjør en sentral del av vår kystkultur og bidrar til å fortelle historien om Norge som kystnasjon. Den langstrakte kystregionen inneholder et bredt spekter og stort mangfold av kulturminner og kulturmiljøer. Det er først og fremst kommunene selv som har ansvar for å sikre disse kulturminnene og kulturmiljøene gjennom sin arealforvaltning og bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven. For å sikre nasjonale og viktige regionale interesser kan statlige fagstyresmakter og fylkeskommuner fremme innsigelse mot kommunale planer, om disse truer nasjonale eller viktige regionale verdier.

Det er Riksantikvaren, som kulturminnemyndighet, som avgjør om kulturminner og kulturmiljøer er av nasjonal verdi. Kulturminnemyndighetene sikrer disse verdiene gjennom innspill til kommunenes planprosesser eller ved vedtak om fredning etter kulturminneloven. I Brekkestø for eksempel, er flere bygninger fredet etter kulturminneloven.

Miljøverndepartementet og KS har inngått en femårig samarbeidsavtale for å styrke miljø- og samfunnsutviklingen i kommunene generelt. Programmet ”Livskraftige kommuner - kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling” er et tilbud til kommunene om å delta i et systematisk arbeid med miljø- og samfunnsutvikling i nettverk med andre kommuner. Formålet med programmet er å løfte det lokale miljøarbeidet og styrke kommunenes miljøkompetanse. Lillesand kommune deltar i dette programmet og i andre regionale nettverk. Kommunen nyter da godt av de faglige og økonomiske ressurser Miljøverndepartementet har stilt til rådighet gjennom dette programmet.

Jeg er kjent med at det lokalt har vært ønske om å få uthavnene på Unescos verdensarvliste. Riksantikvaren, som er Miljøverndepartementets fagdirektorat og rådgiver i slike saker, har utfra sine faglige vurderinger, ikke funnet å prioritere dette nå.