Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:816 (2009-2010)
Innlevert: 10.03.2010
Sendt: 10.03.2010
Besvart: 16.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) utsettes for alvorlige menneskerettighetsbrudd i store deler av verden. I enkelte land i Afrika ser utviklingen ut til å gå i gal retning ved at det innføres/diskuteres ny lovgivning som innebærer straffeforfølgelse av LHBT-personer.
Hvordan bidrar norske myndigheter til å styrke den utsatte LHBT-gruppens rettigheter og forhindre menneskerettighetskrenkelser i land Norge samarbeider med?

Begrunnelse

Mens utviklingen i store deler av verden har gått i retning av større toleranse og økt respekt for LHBT-personer, er utviklingen i enkelte land i Afrika bekymringsfull. Homoseksualitet er ulovlig i 36 afrikanske land, og i flere av disse diskuteres det nå å innføre strengere straffebestemmelser, inkl. dødsstraff, for homoseksuelle handlinger. I noen land drøftes det også å straffeforfølge personer som kjenner - men ikke angir - homofile. Dette er lovgivning som er eller vil være i strid med internasjonale menneskerettslige forpliktelser.
Norge har mulighet til å bistå lokale menneskerettighetsorganisasjoner og på annen måte bidra overfor LHBT-befolkningen lokalt. I tillegg kan Norge ha dialog med myndigheter direkte og gjennom samarbeid i internasjonale organisasjoner.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er en bekymringsfull utvikling og en viktig utfordring representanten retter søkelyset på. Jeg vil forsikre om at regjeringen arbeider målrettet for å styrke beskyttelsen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) mot menneskerettighetsovergrep. Innsats mot diskriminering og vold som denne gruppen utsettes for i mange land, ble fremhevet som en prioritering allerede i Soria Moria I. Gjennom en styrket innsats på feltet de senere årene er vi kommet godt i gang med å samle erfaringer om hva som nytter.

For det første har vi styrket Norges innsats som en aktiv forkjemper for seksuelle minoriteter på den internasjonale arena, i FNs generalforsamling og i FNs menneskerettighetsråd. Vi har blant annet jobbet aktivt for å samle støtte til resolusjoner som tar avstand fra kriminalisering av homofile. Dette er et langsiktig arbeid, men hvor vi vet av erfaring – ikke minst fra likestillingsfeltet – at dette bidrar til å synliggjøre statenes ansvar.

For det andre har vi styrket vår innsats lokalt, direkte mot stater og mot å styrke det sivile samfunn og lokale organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere som arbeider for å bedre levekårene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Et av våre verktøy i dette arbeidet er en oversikt fra ambassadene over hvilke land homofili er forbudt. Oversikten viser at homofili er forbudt i over 50 land, hvor man risikerer vold og diskriminering og i verste fall dømmes til døden.

Du peker i ditt spørsmål spesielt på tendenser i negativ retning i flere afrikanske land. Det er riktig, og vi følger dette nøye. Vi arbeider med disse spørsmålene i en lang rekke afrikanske land. La meg her nevne noen eksempler. I Nigeria ble en gruppe homofile dømt til døden i 2006. Diplomatiske protester fra blant andre Norge bidro til å omgjøre dommene. Da Miljø- og utviklingsminister Solheim nylig besøkte Malawi, tok han opp den forestående rettssaken i den såkalte Zomba-saken og menneskerettighetssituasjonen for gruppen generelt, med både finans- og utenriksministeren.

I forbindelse med forslaget om å innføre dødsstraff for homofili i Uganda, har vi stått i nær kontakt med lokale organisasjoner for å forsikre oss om at vi bistår på en konstruktiv måte. Statssekretær Gry Larsen tok opp Norges sterke bekymring da hun nylig møtte sin ugandiske kollega. Også hendelser i Malawi og Kenya den senere tid følges tett. I Kenya har ambassaden tett kontakt med Gay and Lesbian Coalititon of Kenya, og ambassadøren har ved flere anledninger deltatt og holdt innlegg på deres arrangementer. Senest i forbindelse med en serie overgrep mot homofile i februar i år.

Samtidig som vi er vitne til en bekymringsfull utvikling i Afrika er jeg opptatt av at vi ikke overser situasjonen i land som ligger nær Norge. I Russland står vi overfor en skremmende utvikling i antall overgrep mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det samme ser vi i enkelte andre land i vår egen region. Dette er bakgrunnen for at vi også har engasjert oss i dette spørsmålet i Europarådet. For Norge er det viktig å også ha god kontakt med LLH i den internasjonale innsatsen på dette området.

Jeg ser vår innsats for å styrke beskyttelsen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som en naturlig videreføring av Norges bredere innsats for likestilling og likeverd. Alle mennesker har de samme rettigheter og skal oppleve den samme respekt for sin integritet og sine frie valg. Så enkelt er det. Vårt arbeid for seksuelle minoriteter er et utvetydig uttrykk for at brudd på menneskerettighetene aldri kan rettferdiggjøres – heller ikke ved argumenter hentet fra kultur, religion eller tradisjon.

Vi har utarbeidet en veiledning for de norske utenriksstasjoners arbeid for seksuelle minoriteter. Her anbefales våre utenriksstasjoner å inkludere seksuelle minoriteter i deres arbeid på menneskerettighetsfeltet, kartlegge situasjonen for denne gruppen og opparbeide seg oversikt over og kontakt med lokale LHBT-organisasjoner. Veilederen anbefaler videre våre ambassader om å ta opp rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samtaler med myndigheter om menneskerettighetsspørsmål og å følge opp konkrete saker om overgrep mot menneskerettighetsforsvarere som jobber med denne gruppens rettigheter.