Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:833 (2009-2010)
Innlevert: 11.03.2010
Sendt: 12.03.2010
Besvart: 18.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En 100 % uføretrygdet person som tidligere arbeidet som hjelpepleier i kommunen ønsker å vende tilbake til arbeidslivet. Lidelsen gjør at hun ikke kan jobbe som hjelpepleier, men hun har også utdannelse som fotsoneterapeut og mener hun kan klare 50 % stilling i en slik jobb. Hun har tydeligvis en restarbeidsevne som hun ønsker å benytte. Jeg er kjent med at NAV har virkemidler som kan settes inn men NAV har ikke gjort noe forsøk på å hjelpe.
Kan statsråden akseptere at personer som kan og vil arbeide ikke får hjelp?

Begrunnelse

Dessverre hører vi ofte om tilsvarende saker der uføretrygdede forsøker å komme seg tilbake til yrkesaktivitet. De mener de har en restarbeidsevne og ønsker ikke å leve av uføretrygd alene. NAV har en rekke virkemidler som kan tas i bruk i forskjellige situasjoner men ofte hører vi at NAV hverken gir dem en individduell plan eller kommer med forslag til løsninger. Det er f.eks. vanskelig å forstå at en stor kommune ikke kan bruke en fotsoneterapeut med lønnstilskudd fra NAV, for å nevne en mulighet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Målet til regjeringen er å få flest mulig i arbeid, og det er svært viktig at brukerne får individuelt tilpasset bistand for å komme i arbeid. Uførepensjonister som ønsker å vende tilbake til arbeid igjen, helt eller delvis, skal motta oppfølging og virkemidler på lik linje med alle andre som har behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å komme i arbeid.
Fra 1.2.2010 trådte § 14a i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen i kraft. Vi har innført denne bestemmelsen slik at alle som ønsker eller trenger bistand rettet mot arbeid, skal ha en rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Kommer det fram at brukeren har behov for virkemidler fra arbeids- og velferdsforvaltningen, vil vedkommende ha rett til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan. Denne grunnleggende retten til behovsavklaring og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen nedfelles i et enkeltvedtak som brukeren eventuelt kan klage på dersom han eller hun er uenig i de vurderingene som der blir gjort.
Jeg mener at det er svært viktig å legge til rette for at uutnyttet arbeidskraft skal kunne tas i bruk. Det gjelder også for uførepensjonister med evner de ønsker å ta i bruk i arbeidslivet. En uførepensjonist som ønsker å prøve seg i arbeid igjen vil ut fra den nye bestemmelsen ha rett til få vurdert sitt bistandsbehov på lik linje med alle andre som ønsker bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette forutsetter at brukeren aktivt tar kontakt med NAV-kontoret og fremmer et slikt ønske.
Jeg vil imidlertid understreke at uførepensjonisten i noen tilfeller vil være i en slik situasjon at vedkommende kan begynne i arbeid uten ytterligere virkemidler fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette kan være hvis vedkommende har nødvendige kvalifikasjoner og føler seg i stand til å gjenoppta arbeid i noen grad.
Jeg vil også påpeke at dersom det gjennom arbeidsevnevurderingen blir fastslått at brukeren vil ha varige utfordringer i framtidig yrkesdeltakelse og vil kunne ha en usikker yteevne, vil arbeid med tidsubestemt lønnstilskudd kunne være det rette. Uførepensjonister som ønsker å gjenoppta eller øke sin yrkesdeltakelse vil altså ha de samme rettigheter til virkemidler fra Arbeids- og velferdsetaten som andre brukere utenfor arbeidslivet.