Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:906 (2009-2010)
Innlevert: 22.03.2010
Sendt: 22.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Reintallet i deler av Finnmark skal ned. Næringen består av Siida andelshavere som både har reindriftnæringen som hovedinntekt og Siida andelshavere som en ekstra bijobb.
Når reintallet skal vurderes vil da statsråden prioritere de som har Siida andelshavere som eneste hovedinntekt?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: I forbindelse med reinbeitedistriktenes arbeid med bruksregler etter reindriftsloven av 1. juli 2007, vil det også bli fastsatt høyeste reintall for de ulike reinbeitedistriktene. Reintallet vil først og fremst måtte vurderes i henhold til formålet med bruksreglene – nemlig å bidra til en økologisk bærekraftig reindrift. Jeg vil i den forbindelse nevne at myndighetene i samarbeid med næring og forskning har utarbeidet kriterier basert på kondisjon og produksjon som angir om et reintall er økologisk bærekraftig i henhold til dette formålet.

Bruksreglene med reintall skal først utarbeides av næringen selv, for så å godkjennes av styringsorganene i reindriften. Myndighetene vil gjennomføre en reell etterprøving av reintallet som så vil få en endelig godkjenning i Reindriftsstyret.

Som det er redegjort for tidligere, legger den nye reindriftsloven opp til økt selvstyre i næringen, også i forhold til reintallsfordelinger innad i en siida. Det øvre reintallet for en siida skal fastsettes ut fra det beitegrunnlaget som siidaen disponerer. Dersom det faktiske reintallet for siidaen overstiger det fastsatte reintallet, skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan. For øvrig er lederen av en siidaandel gjennom reindriftsloven gitt økt mulighet til å fordele reintallet innad siidaandelen. Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall.

Konsekvensen av det opplegget som reindriftsloven legger opp til, er at det blir opp til næringen selv å vurdere den interne fordelingen av reintallet. Dette betyr at næringen selv er gitt ansvar for å gjennomføre de nevnte prioriteringer i forhold til om man er heltidsutøver eller deltidsutøver.

Således finnes det ikke grunnlag i loven for at myndighetene skal gjennomføre en prioritering i forhold til den interne fordelingen av reintallet i en siida. Videre kan jeg heller ikke se at dette er ønskelig ut fra politiske målsetninger om økt selvstyre og ansvarliggjøring av reindriftsnæringen. Selvsagt er det en forutsetning at det totale reintallet er tilpasset de tilgjengelige beiteressursene.

Imidlertid må det i denne sammenheng nevnes at målsettingen om at reindriftsnæringen skal være økonomisk bærekraftig, innebærer at det stilles krav om bl.a. produktivitet, inntjeningsevne og kostnadseffektivitet. Dette får som nødvendig konsekvens at det må være et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften. Virkemidlene over reindriftsavtalen har gjennom de siste årene vært endret ved at de er gitt et sterkere næringsrettet fokus og en bedre tilrettelegging for de utøverne som har reindrift som hovednæring.