Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:849 (2009-2010)
Innlevert: 12.03.2010
Sendt: 15.03.2010
Besvart: 22.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Regnskogfondet er en av regjeringens samarbeidspartnere i klima- og skogsatsingen og er kritiske til at en vid definisjon av skog vil kunne bidra til at REDD-prosjektet ikke får noen effekt på de globale utslippene.
Basert på tidligere kritikk mot satsingen, hvordan forsikrer statsråden seg om at det vil være mulig å måle de langsiktige resultatene av satsingen og unngå at midlene Norge bevilger går bort i korrupsjon og mislighold?

Begrunnelse

Dagbladet viser 26. februar til at regjeringen har lovet nesten 15 mrd. kroner for å redusere de globale utslippene fra avskoging. Regnskogfondet frykter at samarbeidslandene gjennom en vid definisjon vil kunne utnytte smutthullene i programmet og innkassere gevinster for bevaring av skog samtidig som man fortsetter med tømmerhogst og palmeoljeplantasjer. Samtidig hevder Regnskogfondet at måleordninger for systemet ligger langt frem i tid. Tidligere har det fremkommet kritikk mot skogsatsingen fra blant annet Interpol og antikorrupsjonsnettverk som viser til at organisert kriminalitet kan utnytte REDD-prosjektene.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regnskogsfondet målbærer en bekymring for at en ”vid definisjon” av begrepet skog, som inkluderer tre- og oljepalmeplantasjer, vil kunne bidra til at tiltak for redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland (også kalt REDD+) ikke har innvirkning på globale klimagassutslipp.

Å få på plass en effektiv REDD-mekanisme som kan bidra til store og reelle reduksjoner i utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland er blant Regjeringens høyeste prioriteringer i de pågående klimaforhandlingene. En viktig målsetning med vårt internasjonale klima- og skoginitiativ er å bidra nettopp til dette.

Hogst av naturskog for å anlegge plantasjer er en viktig årsak til ødeleggelse av regnskog og annen skog i mange utviklingsland. Omleggingen av naturskog til plantasjer skaper store klimagassutslipp, og truer skogenes økosystemer og biologiske mangfold.

Omleggingen er i stor grad motivert av utsiktene til økonomisk avkastning fra plantasjedrift, mens ivaretakelse av naturskog i langt mindre grad gir tilsvarende inntekter. Lykkes vi med å få utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland– som utgjør nær en femtedel av de årlige globale klimagassutslippene – omfattet av et fremtidig klimaregime, vil utviklingslandene kunne få økonomisk kompensasjon for å redusere avskoging og skogforringelse og øke karbonmengden i sine skogområder. Om dette lykkes, vil den økonomiske motivasjonen for å omgjøre naturskog til plantasjer bli betydelig redusert.

Norge legger til grunn at de betydelige karbonutslippene som skapes ved omlegging til plantasjeskog skal inngå i landenes utslippsrapportering under et fremtidig regime for reduksjon av utslipp fra skog og skogforringelse (REDD+). Dette vil redusere den kompensasjonen land som konverterer naturskog til plantasjeskog kan motta gjennom en REDD+-mekanisme. Slik utslippsrapportering vil kreve gode målesystemer for utslipp fra skog. Gode og effektive systemer ligger, som Regnskogsfondet påpeker, noe fram i tid i de fleste utviklingsland. Støtte til utviklingen av gode nasjonale målesystemer er derfor en av hovedprioriteringene for vårt klima- og skoginitiativ.

For ytterligere å sikre ivaretakelse av intakte skoger har Norge, med støtte fra flere land, tatt til orde for en egen sikkerhetsmekanisme i det framtidige klimaregimet. Sikkerhetsmekanismen innebærer at skogområder som endres fra naturskog til plantasjeskog ekskluderes fra økonomisk kompensasjon gjennom en REDD+-mekanisme. Det er for tidlig å fastslå om vi vinner fram med dette forslaget, men vi ser grunn til optimisme.

Jeg er også tilfreds med å kunne rapportere at de to omfattende avtalene om resultatbasert kompensasjon som er inngått med Brasil og Guyana gjennom vårt Klima- og skoginitiativ inneholder mekanismer som klassifiserer arealer som omgjøres til plantasjer som avskogede områder, og at dette reduserer det økonomiske bidraget fra Norge.

Jeg er videre glad for å kunne si at det arbeides aktivt med å sikre at de midlene som Norge bevilger til skogrelaterte tiltak i utviklingsland ikke går bort i korrupsjon og mislighold. Tiltak for å motvirke dette i våre samarbeidsland er en forutsetning for den norske satsingen, ref. Budsjettproposisjon nr 1 (2008-2009) for både Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet. Det refereres i denne sammenheng også til vår beslutning vedrørende mislighold av midler i Naturressursdepartementet i Tanzania som vil være ansvarlig for gjennomføring av REDD+-aktiviteter i landet. Inntil denne saken, som går tilbake til 2006 er avklart, vil det ikke gå norske midler til dette departementet.

Det meste av de norske midlene går gjennom multilaterale kanaler, slik som FN og fond i Verdensbanken og den afrikanske utviklingsbanken. Alle disse institusjonene har omfattende regler for sikring av bruk av midler, både når det gjelder overføring av penger og rapportering på bruken av dem. Det er kun to land som får bilateral støtte; Tanzania og Brasil. Midlene til tanzanianske institusjoner følges nøye opp av vår ambassade i Dar es Salaam. Støtten til Brasil går gjennom den brasilianske utviklingsbanken, som også har gode sikkerhetsrutiner og jevnlig revideres av internasjonalt anerkjente revisjonsbyråer. I tillegg følger vår ambassade i Brasilia tett opp utviklingen av fondets aktiviteter. Prosjekter og programmer som støttes via Norad følger de samme regler og sikkerhetsrutiner som annen norsk støtte til frivillige organisasjoner.

Fordi vi vet at det er store utfordringer i mange av de aktuelle skoglandene, samarbeider det norske klima- og skoginitiativet tett med antikorrupsjonsenheten i Norad og den såkalte U4-gruppen ved Christian Michelsens Institutt ved Universitetet i Bergen. U4 er opprettet av sentrale OECD land for å rådgi bistandsgivere i arbeidet mot korrupsjon og mislighold. Sentret har et omfattende nettverk for samarbeid og deling av informasjon omkring det aktuelle temaområdet. De foretar blant annet risikoanalyser i forhold til finansforvaltning og styresett i utviklingsland.

Internasjonalt har det vært hevdet at det er stor fare for mislighold av midler hvis det ikke lages gode internasjonale regler for REDD+ når et nytt resultatbasert klimaregime er ferdigforhandlet og vedtatt i klimaforhandlingene. Norge arbeider aktivt for at de internasjonale retningslinjene også skal sette klare krav til styresett, samt åpenhet og innsyn i forhold til mottatte midler og bruken av disse.