Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:878 (2009-2010)
Innlevert: 18.03.2010
Sendt: 18.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En fast meldedato annenhver mandag for å motta arbeidsavklaringspenger kan være vanskelig å følge opp for de med store svingninger i sykdomstilstanden. Det er mulig å søke unntak, men unntaket gjelder i følge NAV ikke for de som jobber enkelte dager når de orker det. Situasjonen for enkelte er at de dagene de ikke jobber kan de være for syke til å følge opp meldeplikten og vil da miste sin inntekt.
Er det mulig å få en fleksibel meldeordning for de som har behov for det, som også omfatter de som jobber litt ved siden av?

Begrunnelse

Mange som er i ordningen med arbeidsavklaringspenger forsøker å jobbe litt ved siden, noe som er positivt. I følge NAV får disse ikke unntak når det gjelder meldeplikt hver 14. dag da det skal registreres hvor mye den enkelte har arbeidet. Problemet for noen med spesielle sykdommer kan være å levere, eller få sendt inn denne meldingen på fastsatt dag. Det er også mange som ikke har tilgang på PC og internett. Hvis sykdommen er av en slik art at personen blir sengeliggende, eller er ute av stand til å få sendt inn melding får det alvorlige følger. Hvis disse personene slutter å jobbe kan de søke om fritak, men mange synes det er synd å slutte med det lille de gjør for å slippe å tenke på at de får sendt inn meldingen i tide. Hvis det allerede er mulighet for NAV kontoret å vurdere slike tilfeller individuelt er det fint om også dette fremgår av svaret.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for personer mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.
Alle mottakere av folketrygdytelser har en alminnelig plikt til å melde fra om forhold som kan være avgjørende for om vedkommende har rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse. Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal som hovedregel gi nødvendige opplysninger via meldekort. Dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten. Arbeids- og velferdsetaten har ikke anledning til å frita brukerne fra den alminnelige opplysningsplikten.
For å sikre at brukerne får rett ytelse til rett tid må Arbeids- og velferdsetaten få opplysningene fra brukeren i god tid før utbetalingen skal skje. Opplysninger som ikke meldes inn via meldekort må dermed legges inn i etatens systemer på andre måter. Det vanligste er at brukeren får såkalt manuell meldeform. Dette innebærer at brukeren må være i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag, og gi de opplysningene som etaten trenger. Dette kan skje enten ved personlig oppmøte, telefon, e-brev eller på annen måte som avtales mellom det lokale NAV- kontoret og brukeren. Alternativt kan de få såkalt automatisk meldeform, som innebærer at det i systemet forhåndsutfylles hvor mye brukeren kommer til å arbeide.
Arbeids- og velferdsetaten har bekreftet at automatisk meldeform i praksis er forbeholdt mottakere som er for syke til å ha kontakt med Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag og at det dermed ikke gis til brukere som arbeider sporadisk.
Det finnes ingen teknisk løsning som kan forutse hvor mye brukeren vil klare å arbeide. En ordning med automatisk meldeform for brukere som jobber litt, vil derfor kunne føre til betydelige feilutbetalinger. Jeg er opptatt av at mottakerne av arbeidsavklaringspenger skal få tilpasset oppfølging slik at flest mulig av dem kommer i eller tilbake til arbeid. Jeg mener derfor at vi må legge til rette for at saksbehandlerne kan bruke så mye av tiden sin som mulig på dette. Jeg kan heller ikke se at brukere med varierende form vil være tjent med feilutbetalinger som må korrigeres i ettertid. Jeg mener derfor at ordningen med automatisk meldeform må forbeholdes de som er så syke at de verken klarer å arbeide eller å ha kontakt med Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag.