Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:917 (2009-2010)
Innlevert: 23.03.2010
Sendt: 23.03.2010
Besvart: 08.04.2010 av justisminister Knut Storberget

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Er justisministeren enig med Kripos-sjefen i at dagens regelverk for bruk av trafikkdata i etterforskning vil gjøre Norge til en frihavn for kriminelle, og hva vil justisministeren foreta seg overfor en Kripos-sjef som uttaler at han ikke er i stand til å utføre sin arbeidsinstruks uten å få utvidede fullmakter?

Begrunnelse

I et intervju med Aftenposten 17. mars uttaler Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård i at "Norge er i ferd med å bli en frihavn for kriminelle", at "manglende lagringsplikt vil få alvorlige konsekvenser" og at "Norge må innføre datalagringsdirektivet for å sikre at politiet ikke mister et av sine viktigste verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet".
Datalagringsdirektivet ble utformet som et tiltak i kampen mot terror, og denne type politimetoder er kun ment å skulle brukes mot svært alvorlig kriminalitet og terror. Kripos-sjefens uttalelse kan tolkes som at han ber om at denne type inngripende politimetoder også gjøres tilgjengelig i bekjempelsen av en lang rekke andre og mindre alvorlige kriminelle handlinger.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: I etterforskningen av straffesaker kan politiet få tilgang til trafikkdata, men tilbyderne av elektroniske tjenester skal slette trafikkdata så snart de ikke lengre er nødvendig av hensyn til kommunikasjons- eller faktureringsformål (ekomloven § 2-7). Politiets bekymring gjelder det faktum at endringer i tilbydernes faktureringspraksis reduserer politiets muligheter til å få trafikkdata i saker hvor de hittil har fått slike data.

I intervjuet i Aftenposten 17. mars uttalte Kripos-sjefen:

”Med tre ukers-regelen har vi svært begrenset mulighet til å avdekke gjerningspersoner med base i Norge som sprer overgrepsmateriale. Norge er i ferd med å bli en frihavn for slike kriminelle”.

Manglende lagring av trafikkdata ut over 3 uker for internettrafikk gjør det vanskelig – til dels umulig – å oppklare saker som gjelder spredning av materiale/bilder av seksuelle overgrep mot barn på Internet. Rent faktisk vil det være vanskelig å avdekke slike forhold i Norge. Kortere eller mindre lagring av trafikkdata i Norge enn i andre land kan føre til at slik kriminell virksomhet kanaliseres til landet. Dersom det ikke innføres en lagringsplikt som kompenserer for at tilbyderne lagrer i mindre grad enn før, så vil dette medføre at politiet ikke lengre får tilgang til slike data i saker hvor dette til nå har vært alminnelig.

Etterforskningsoppgavene til Kripos er konsentrert om den groveste og alvorligste kriminaliteten. Uttalelsen i Aftenposten kan ikke tolkes som at han ber om at denne type politimetoder skal gjøres tilgjengelig i bekjempelsen av en lang rekke andre og mindre alvorlige kriminelle handlinger, slik representanten formulerer det. Politiet vil komme nærmere inn på dette spørsmålet i høringen.

Politiet har i den offentlige debatt påpekt konsekvenser av manglende lagring, og politiets bekymring må tas på alvor. Spørsmålet om å innføre datalagringsdirektivet innebærer at forskjellige hensyn som skal ivaretas, må veies mot hverandre. Jeg ser frem til tilbakemeldingene etter høringsrunden [frist 12. april].

Med utgangspunkt i intervjuet i Aftenposten kan jeg ikke se noe grunnlag for at Kripos-sjefen har uttalt at han ”ikke er i stand til å utføre sin arbeidsinstruks uten å få utvidede fullmakter”. Tvert imot ser jeg det slik at Kripos-sjefen på en hensiktsmessig måte ga innspill i en intens debatt om et hjelpemiddel som har stor betydning for politiets evne til å etterforske og oppklare alvorlige forbrytelser.

Trafikkdata er – og vil være – blant politiets basishjelpemidler i alvorlige straffesaker. I alvorlige overgrepssaker på Internett har data om internettrafikk en enda større betydning, siden politiet stadig har erfart at manglende tilgang til disse data i realiteten innebærer at de da ikke har noe etterforskningsgrunnlag.