Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:933 (2009-2010)
Innlevert: 24.03.2010
Sendt: 25.03.2010
Besvart: 12.04.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Hvilke funksjoner mener statsråden at et lokalsykehus skal inneholde, og hva vil statsråden gjøre for å hindre nedleggelser av lokalsykehus, er statsråden videre av den oppfatning at omdannelse fra lokalsykehus til distriktsmedisinske sentra vil kunne gi innbyggerne i distriktene like gode tilbud som et lokalsykehus vil gi, og er samhandlingsreformen tenkt brukt som virkemiddel for å legge ned lokalsykehus i distriktene?

Begrunnelse

I Soria Moria II, er det sagt krystallklart fra om at ingen lokalsykehus skal legges ned, på tross av dette blir det presentert stadig nye forslag om nedleggelser av funksjoner ved dagens lokalsykehus.
I flere tilfeller går helseforetakenes forslag som i dag ligger ute til høring, ut på å fjerne akuttberedskap og/eller fødeavdeling. Akuttberedskap og fødeavdeling er kanskje de aller viktigste funksjonene som et lokalsykehus har ansvaret for. Det er disse funksjonene som gjør at befolkningen føler tryggheten ved lokalsykehuset og ikke minst er det disse funksjonene som gjennom rask stabilisering av pasientene legger grunnlaget for videre behandling. Dette er diskusjoner som både foregår i helse midt knyttet til sykehuset i Volda, funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund og Molde, og i helse vest pågår samme diskusjon knyttet til sykehuset i Nordfjordeid.
I en rekke andre tilfeller som eksempelvis ved sykehuset i Lærdal, er spørsmålsstillingen om en skal omdanne lokalsykehuset til et distriktsmedisinsk senter. Dette begrunnes i helseforetakene med tilpassing til Samhandlingsreformen, selv om den ikke en gang er vedtatt i Stortinget.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regjeringens politikk er klar. Ingen lokalsykehus skal legges ned. I noen tilfeller vil det bli bygd nye sykehus som erstatter flere gamle som ligger i nærheten. Regjeringsplattformen åpner for å videreføre arbeidet med bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Samhandlingsreformen vil gi kommunene et større ansvar for å yte helsetjenester til befolkningen. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en mer spesialisert retning. Det kan bety at enkelte sykehus får andre oppgaver enn i dag blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. Det legges imidlertid til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus.

I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2010 har jeg understreket at det er nødvendig med fortsatt utvikling og omstilling av tilbudet i spesialisthelsetjenesten, dette for å møte endringer i sykelighet, endringer i alders- og befolkningssammensetning og en endret pasientrolle.

I mitt svar i Stortingets spørretime 20. januar 2010 om hvilke tilbud og hvilket personell et lokalsykehus skal inneholde, pekte jeg på at dagens sykehusstruktur og begrepet lokalsykehus har endret seg over tid i tråd med endringer i kommunikasjoner, bosettingsmønstre og faglig utvikling. Mindre sykehus omtales ofte som lokalsykehus, mens større sykehus har både lokalsykehusfunksjoner og mer spesialiserte funksjoner. Jeg pekte videre på at det ikke finnes noen entydig definisjon av hvilke tilbud et lokalsykehus skal ha. I en interpellasjonsdebatt 20. februar 2010 om oppfølging av St. meld. nr 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet pekte jeg på at en samlet komité støttet Regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene i samarbeid med berørte kommuner skulle utarbeide flerårige, helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen. Planen skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg. Regionale helseforetak er underrettet om at eventuelle planer om å endre strukturen i fødselsomsorgen må vente til slike planer er utarbeidet. Det har tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen opplyst i svar på skriftlig spørsmål til Stortinget. Han poengterte at dette ikke er til hinder for at det iverksettes tiltak for å sikre god og effektiv drift. Dette betyr at strukturelle omstillinger som er økonomisk motivert, foreløpig ikke kan finne sted. Regionale helseforetak har frist til 1. juli i år med å utarbeide slike planer, og de vil bli vurdert på egnet måte.

I NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt defineres distriktsmedisinsk senter som en ny driftsmodell og en fellesarena for primær- og spesialisthelsetjenesten. Tjenestenivåene inngår avtale der ansvaret for drift og leie av lokaler er avklart. Spesialisthelsetjenesten har det faglige og økonomiske ansvaret for de rene spesialisttjenestene. Det kan være ambulerende spesialister/poliklinikk, røntgen, eventuelt dagkirurgi og dagbehandling. Kommune-helsetjenesten er på sin side ansvarlig for legevakt, eventuelt daglegevakt, LV-sentral, sykehjem, legekontor og kontor for hjemmetjenesten.

En kartlegging foretatt av regionale helseforetak vinteren 2010, viser at det er 12 distriktsmedisinske sentre, der spesialisthelsetjeneste og kommunene samarbeider om tjenestetilbudet til befolkningen. I tillegg er et par sentre under etablering. Videre er det samarbeid mellom kommuner og helseforetak om avgrensede intermediæravdelinger og/eller avdelinger for lindrende behandling, sykestuer, legevakt m.m. Tjenestetilbudet i de distriktsmedisinske sentrene varierer ut fra lokale forhold, i første rekke avstand til sykehus. Det finnes derfor ikke noen entydig beskrivelse av hvilke funksjoner et distriktsmedisinsk senter skal inneholde. Det vil kunne være forskjellige måter å organisere dette på - og også hvilke tjenester som skal inn - tilpasset lokale forhold.

Samhandlingsreformens viktigste mål er å styrke innsatsen for å begrense og forebygge sykdommer og senkomplikasjoner, tilby pasientene bedre koordinerte tjenester og legge til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet helsetjeneste der kommunene kan påta seg en større rolle på helse- og omsorgsområdet. Utvikling av lokal- og distriktsmedisinske sentre vil kunne være gode virkemidler for å nå reformens målsettinger.

I stortingsmeldingen er det klart uttrykt at samhandlingsreformen gir viktige utviklingsmuligheter for lokalsykehusene. Det må i dialog med kommunen, og med utgangspunkt i roller og oppgaver som utvikles for kommunene, finnes samarbeidsformer mellom sykehus og kommuner der lokalsykehusenes faglige og organisatoriske fortrinn videreutvikles. Det er derfor viktig at de lokale prosesser som gjennomføres, har bred deltakelse både fra brukere, ansattes representanter og lokale politiske myndigheter. Et godt samarbeid med kommunenes politiske ledelse og primærhelsetjenesten er nødvendig for å avklare konsekvenser av endringer.

Det vises for øvrig til arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan som vil innebære en nærmere konkretisering av reformens målsettinger og innhold.