Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:961 (2009-2010) Innlevert: 26.03.2010 Sendt: 29.03.2010 Besvart: 16.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Ulf Isak Leirstein (FrP): I stortingsdebatten om drivstoffavgifter hevdet SVs representant at avgiftssystemet må ta hensyn til en bils totale CO2-utslipp - både ved produksjon og bruk. Han antydet at kun regjeringen, ikke opposisjonen, tenkte slik. Engangsavgiftene på nye biler henspeiler dog i stor grad til utslipp ved bruk.På hvilken måte har regjeringens bilavgiftspolitikk tatt hensyn til ressursbruk og CO2-utslipp ved en bils produksjon, slik at engangsavgifter og drivstoffavgifter tar inn den helheten SV mener ligger til grunn?
Sigbjørn Johnsen: Engangsavgiften stimulerer til valg av biler med lave CO2-utslipp. Regjeringen har siden 2006 gjort store endringer i engangsavgiften for å ta større hensyn til miljøet, ved bl.a. å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som en av hovedkomponentene for beregning av avgiften. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 151 g/km i 2009. I de tre første månedene av 2010 er gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 141 g/km. I tillegg til engangsavgift betales det CO2-avgift for bruk av bensin og autodiesel, som tilsvarer henholdsvis om lag 370 kroner per tonn CO2 og om lag 220 kroner per tonn CO2. Til sammenligning er kvoteprisen i EU for tiden om lag 110 kroner per tonn CO2.Engangsavgiften beregnes som hovedregel på bakgrunn av kjøretøyets vekt, effekt og CO2-utslipp. Dataene som legges til grunn for avgiftsberegningen hentes fra det sentrale motorvognregisteret, som igjen baseres på de felleseuropeiske typegodkjenningene. I typegodkjenningene er kjøretøyenes CO2-utslipp målt ut i fra en nærmere bestemt kjøresyklus, som er ment å avspeile utslippet ved faktisk kjøring. CO2-utslippene knyttet til produksjonen av kjøretøyet er ikke en del av målingen, og inngår følgelig heller ikke i beregningen av engangsavgiften. Det er atskillig vanskeligere å fastsette CO2-utslippene forbundet med å produsere et kjøretøy enn å måle kjøretøyets utslipp ved kjøring. I dag finnes det ikke noen standardisert måte for å måle CO2-utslippene ved produksjon av biler som egner seg i avgiftsmessig sammenheng.Utslipp til luft bør i størst mulig grad prises der de oppstår. Begrensningen av klimagassutslipp kan eksempelvis skje ved hjelp av internasjonale avtaler. Både Norge og en rekke andre land er bundet av slike internasjonale avtaler som regulerer klimagassutslipp. Landene har hver for seg ansvar for å følge opp disse avtalene og svare for sine utslipp. Summen av drivstoffavgifter og engangsavgift gir en høy prising av CO2-utslipp fra biler i Norge. Dette kan til en viss grad ses som en erstatning for ev. manglende klimagassregulering ved produksjon av nye biler.