Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:966 (2009-2010)
Innlevert: 26.03.2010
Sendt: 29.03.2010
Besvart: 12.04.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Innføring av CO2-kvotesystemet har medført at kraftprisen i Europa har fått et CO2-påslag som følge av utslipp fra kullkraftverkene. Kraftkostnadene til norsk industri økes også, til tross for at de i hovedsak bruker vannkraft. For å hindre karbonlekkasje i industrien jobber EU med å kompensere industrien for CO2-påslaget i kraftprisen. Dette avviste den rød-grønne regjeringen i forrige periode.
Hvordan vil statsråden sikre at norsk industri unngår CO2-påslaget i kraftprisen som følger av EUs kvotesystem?

Begrunnelse

Mange kraftanalytikere mener CO2-kvoter og kullkraft er en dårlig sammenheng, fordi kraftbransjen som helhet skor seg stort på kvotene gjennom høyere strømpris. CO2-kostnadene for kullkraft sendes videre til kundene, mens CO2-fri kraft får alle gevinster. Norske vannkraftprodusenter tjener på dette, men systemet påfører norske vannkraftkunder i industrien og husholdningene betydelige ekstrakostnader. For å sikre norsk industris konkurranseevne er det viktig at man ikke pålegger vår industri CO2-kostnader som konkurrentlandene ikke har.
I Stortingets spørretime 19. november 2008 uttalte dog Terje Riis Johansen at:

"Hele poenget med kvotesystemet er å få kostnad på forurensning inn i et markedsbasert system."

Og

"For øvrig mener jeg at det ikke er mulig å se for seg en løsning hvor en generelt unntar elektrisitet produsert på rein energi fra markedspris. Da vil hele kvotesystemet rakne."

Og

"Hvis vi skal nulle ut konsekvensene av CO2 avgift på mer generelt grunnlag, som jeg oppfattet at spørsmålet egentlig åpner for, vil vi også nulle ut incitamentene til å få den nye fornybare energien opp og fram."

Saksordfører for klimakvoteloven, Asmund Kristoffersen fra AP, sa følgende da klimakvoteloven ble behandlet på stortinget 12/2-09:

"Da Regjeringen i sitt forslag til klimakvotelov i 2007 i forbindelse med tilslutning til EUs kvotesystem la opp til verdens strengeste klimakvotelovgivning"

Erik Solheim sa i Stortinget 25/2-09 at:

"Norge har en større stramhet i kvotesystemet enn de øvrige europeiske landene målt i forhold til utslippene i 2005."

Dette er en uheldig tilnærming i forhold til å sikre konkurransedyktige rammevilkår for industrien, og jeg håper Statsråden er enig i at man sikrer like CO2-vilkår slik at land innenfor Kyoto-avtalen ikke mister konkurranseevne i forhold til land utenfor Kyoto-avtalen.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Kvotesystemet er et av Norges viktigste klimapolitiske virkemidler. Regjeringen har slått fast i regjeringsplattformen at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem.

Kvotesystemet innebærer også at flere energiprodusenter i Europa vil stå overfor kvoteplikt. Kvotekostnaden vil indirekte kunne påvirke kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet. Dette er en konsekvens av at det nordiske kraftmarkedet er integrert med det europeiske kraftmarkedet, noe som bidrar til kraftflyt mellom regioner og mer effektiv utnyttelse av kraftressursene.

Jeg er kjent med at EU i det reviderte kvotehandelsdirektivet åpner for at medlemsstatene kan kompensere for et eventuelt karbonpåslag på kraftprisen i kraftintensiv industri i de tilfellene hvor faren for karbonlekkasje er behørig dokumentert. Jeg er også kjent med at EU etter planen vil endre reglene for statsstøtte slik at kompensasjonstiltak blir mulig. Foreløpig er det lagt opp til at en endring av statsstøtteregelverket skal foreligge innen utgangen av 2010.

Jeg vil understreke at det foreløpig er usikkert hvordan dette regelverket vil se ut. Det er derfor vanskelig å ta stilling til konsekvensene for Norge og norsk næringsliv. Regjeringen følger imidlertid arbeidet med revidert kvotedirektiv tett. Mitt utgangspunkt er at vi skal ivareta regjeringens mål om utslippsreduksjoner på en best mulig måte, uten at dette fører til norsk og europeisk industri flytter til land uten utslippsforpliktelser. Målet må være at de klimapolitiske virkemidlene skal gi reelle reduksjoner i de globale klimautslippene.

Samtidig ønsker jeg også å legge til rette for at Norge skal fortsette å være et attraktivt land å drive industrivirksomhet. Norsk industri er i mange tilfeller blant de mest energieffektive og miljøvennlige innenfor sine bransjer. Dette er et utgangspunkt vi må bygge videre på. Kompetansen som finnes i industrien kan spille en viktig rolle for å møte klimautfordringen.