Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:993 (2009-2010)
Innlevert: 09.04.2010
Sendt: 09.04.2010
Besvart: 20.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvilke tiltak vil finansministeren iverksette for å forhindre og forebygge at skatteytere i fremtiden ikke behandles urimelig og feilaktig av skattemyndighetene slik vi har sett i skattesaken mot Hans Norum?

Begrunnelse

Skatt Øst har endelig slettet gjelden til Hans Norum (Aftenposten 3. mars 2010) som i årevis har slitt med skjønnsligning, renter og gebyrer som følge av dette. Mye tyder på at skattemyndighetene kunne ha opptrådt mer ryddig i denne saken. Borevisor fant hos ligningsmyndighetene

”[…] åpenbart en manglende vilje eller evne til å sette seg inn i de faktiske forhold […]”.

Dette er også min konklusjon etter å ha studert saken.
Jeg vil imidlertid la denne saken ligge ettersom statsråden neppe går inn i enkeltsaker. Urovekkende er det likevel at jeg som stortingsrepresentant har mottatt mange henvendelser som tyder på overtramp fra skattemyndighetenes side. Dette er både urovekkende og trist. Denne pågangen tyder på at mye kunne vært gjort bedre fra skattemyndighetenes side på et generelt grunnlag. Det viktigste er ikke til enhver tid å få inn mest mulig skatt, men snarere sørge for at skatten fastsettes korrekt, selv om dette kan bety mindre penger i kassen.
Jeg er kjent med at regjeringen har gjennomført enkelte regelendringer og tiltak og blant annet etablert den lite kjente enheten Skattehjelpen. Dette er meget prisverdige tiltak, men de angriper problemet i etterkant, når ulykken er skjedd og liv er ødelagt.
Jeg ber derfor finansministeren se på muligheter for endringer i organisering og praksis hos skattemyndighetene som kan forhindre og forebygge at mennesker og familier males i stykker av et apparat som har en enorm makt i forhold til den enkelte skatteyter.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Som representant Leirstein legger til grunn, kan ikke jeg som finansminister gå inn i denne typen enkeltsaker. Dette gjelder også kritikk fra den aktuelle skattyter selv, og fra borevisor, om begåtte, konkrete feil i ligningsbehandlingen.
Jeg tolker derfor spørsmålet slik at representanten spør om hvilke tiltak som kan iverksettes for bedre å ivareta de generelle målsettinger om korrekte avgjørelser og hensynsfull behandling under ligningsarbeidet.
Ligningsforvaltningens organisering og praksis må legges opp med sikte på korrekte vedtak, færrest mulige feil, og raskest mulig oppretting av faktiske feil av betydning. I de fleste saker fungerer dette greit. Enkeltfeil som kan forekomme ved ren manuell behandling, representerer vanligvis ikke noen systemsvikt ved forvaltningen. For så vidt kan feil ved maskinelle løsninger fort få vesentlig større omfang, men til gjengjeld er slike maskinelle feil som regel raskere å avdekke og motvirke.
Ligningssystemet er et masseforvaltningssystem hvor det treffes svært mange vedtak i løpet av relativt kort tid. Systemet er basert på at skattyterne i rett tid skal gi skattemyndighetene opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold, og at skattemyndighetene bruker disse opplysningene, sammen med omfattende tredjepartsopplysninger, til å fastsette en korrekt ligning. Også i de tilfeller hvor skattyteren ikke bidrar med opplysninger om egne inntekts- og formuesforhold (unnlater å levere selvangivelse) er ligningsmyndighetenes mål å fastsette en ligning som er mest mulig korrekt. I disse tilfellene må ligningsmyndighetene prøve å oppnå et riktig resultat gjennom å foreta en skjønnsligning.
I et masseforvaltningssystem er det imidlertid ikke til å unngå at det skjer enkelte feil. Ligningsloven gir skattytere som oppdager feil i ligningene mulighet til å få feilene rettet gjennom å klage på ligningsvedtaket. Mitt inntrykk et at systemet med skattyteres klage over feilaktige ligninger fungerer godt. Jeg er imidlertid klar over at det også finnes enkelte skattytere som ikke klarer å nyttiggjøre seg de rettssikkerhetsgarantier som ligger i klageordningen.
For å komme denne gruppen skattytere i møte etablerte Skatteetaten i 2007 en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan etaten i større grad skal kunne yte målrettet veiledning og bistand overfor skattytere med et spesielt behov for oppfølging. Målgruppen for dette arbeidet var skattytere som av ulike årsaker var kommet i en vanskelig livssituasjon og som av den grunn ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser og ivareta sine rettigheter.
Basert på arbeidsgruppens rapport er det igangsatt et omfattende arbeid rettet mot denne gruppen skattytere. Som et ledd i arbeidet er det gitt endrede og mindre restriktive retningslinjer for ettergivelse/lemping av skatt og avgift. Dette gjelder også skatteetatens håndtering av gjeldsordningssaker. For å sikre riktig ligning er det gitt nye retningslinjer for endring av fastsatte krav når det i ettertid kan framlegges tilstrekkelig dokumentasjon på at ligningen er fastsatt på feil grunnlag.
Fra 2009 har det vært egne grupper i hver skatteregion som har arbeidet målrettet med spørsmål knyttet til denne gruppen skattytere. Gruppene har knyttet til seg kompetanse fra veiledning-, fastsetting- og innkrevingsmiljøene i etaten. Det har vært jobbet både med forebyggende veiledning og behandling av enkeltsaker. I arbeidet er det lagt stor vekt på forbyggende informasjon og veiledning, og det er i den anledning gjennomført en rekke informasjonsmøter i ulike institusjoner. De ulike regionene har også jobbet med å ha en tett dialog med skatteoppkreverne i regionen. Jeg har fått opplyst at arbeidet med de såkalte vanskeligstilte skattyterne resulterte i at skattekrav ble lempet eller fastsettingen endret i noe over 190 saker på landsbasis i 2009.
Erfaringene høstet fra arbeidet i de ulike regionene har ført til en beslutning om at det i løpet av første halvår 2010 skal etableres egne enheter i den enkelte region som vil få navnet Skattehjelpen. Enheten vil videreføre etatens arbeid med forebyggende informasjonsarbeid rettet mot utsatte grupper skattytere. Skattehjelpens primære oppgave når det gjelder behandling av enkeltsaker vil være rettet mot skattytere med gjeldsproblemer eller redusert betalingsevne. Det vil da være en forutsetning at disse forholdene strekker seg over en viss periode som følge av uforutsette hendelser som for eksempel tap av inntekt, egen eller nær families sykdom, samlivsbrudd, fengselsopphold etc. Skattehjelpen vil blant annet få saker oversendt fra skatteoppkrever, fra andre enheter i regionen eller eksterne gjeldsrådgivere, sosialkontor og kriminalomsorgen. Enheten skal ha fullmakter til både å endre/lempe skatte- og avgiftskrav og til å endre fastsatte krav. Skattedirektoratet er nå i ferd med å utarbeide generelle retningslinjer for enhetens organisering og ansvarsområde.
Ved vurdering av mulige feil, og av omfanget av slike feil, må man være oppmerksom på at endring av ligningsvedtak til skattyters gunst ikke nødvendigvis beror på kritikkverdige forhold på de tidligere vedtaksstadier. Nye opplysninger, samt fornyet vurdering av usikre eller skjønnsmessige elementer i en sak, kan lede til frafallelse av tidligere ilagt skatt, uten at denne ileggelsen i sin tid berodde på uforsvarlig saksbehandling. Videre kan den tiden en frafallelsesprosess tar, bero på mange ulike forhold. Etaten fører tilsyn med saksrestanser for at de ikke skal bli unødig gamle.
Det skal og må alltid stilles strenge krav til kvalitet og grundighet i forvaltningens saksbehandling. Dette gjelder på alle nivåer og i forvaltningen totalt sett. Den enkeltes rettssikkerhet er begrunnelse for slike krav til saksbehandlingen.
På tross av dette kan det bli gjort feil som ikke avdekkes under sakens normale gang. Det er derfor viktig at den enkelte borger som mener seg urettferdig eller feil behandlet, tar dette opp. Dette kan skje i forhold til klageinstansene, eller til etaten selv.
Selv om det vil være umulig fullt ut å gardere seg mot at feil kan bli begått, er det mitt inntrykk at ligningsforvaltningen gjennomgående har høy kvalitet på sitt arbeid. I dette ligger også at omfanget av kritikkverdige feil er beskjedent.