Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:999 (2009-2010)
Innlevert: 09.04.2010
Sendt: 12.04.2010
Besvart: 19.04.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statsråden har flere ganger hevdet at norsk industri ikke skal bli skadelidende som følge av klimakvotepolitikken. Mange mener dog at hans restriktive kvotetildeling til gasskraftverket på Kårstø ikke harmonerer med hans løfte til industrien. Det gjelder også kvotetildeling til ny industri i dagens klimakvotelov.
Mener statsråden selv at dagens klimakvotelov likebehandler ny norsk industri og gasskraftverk med deres konkurrenter i EUs kvotesystem?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen har i motsetning til EU-landene ikke ønsket å subsidiere etableringen av ny, forurensende industri. Vi har derfor ikke etablert en generell kvotereserve til nye virksomheter og kapasitetsutvidelser i inneværende periode (2008 2012). Dette betyr at investeringer som medfører nye eller økte utslipp må påregne en klimakostnad i form av utgifter til kvotekjøp.

Etablering av nye, utslippsintensive virksomheter i Norge vil gjøre det mer krevende å nå målet om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser. Vederlagsfrie kvoter er en ren overføring til den utslippsintensive industrien i Norge. Gratiskvoter øker lønnsomheten til utslippsintensive aktiviteter, og gjør det mer lukrativt for eierne å investere i slike virksomheter. Dette går på bekostning av lønnsomheten til utslippsfrie virksomheter og øker kostnadene for samfunnet for øvrig. Regjeringen har som kjent arbeidet for at EUs kvotesystem skulle baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012. Vi har imidlertid også sagt at tildelingsreglene i Norge skal vurderes i lys av EUs politikk på området. Generelt er regjeringen opptatt av å beholde miljø- og energieffektiv industri i Norge og Europa parallelt med utviklingen av kvotesystemet, og dette er en viktig del av totalvurderingen rundt direktivet.

Hva angår gasskraftverket på Kårstø så vedtok Stortinget de norske reglene om tildeling av vederlagsfrie kvoter i februar 2009. Basert på en helhetsvurdering på dette tidspunktet, ble normert driftstid for gasskraftverket på Kårstø satt til i gjennomsnitt 2 500 timer/år for perioden 2008-2012. Klima- og forurensningsdirektoratet fattet 27. mars 2009 beslutning om å tildele Kårstø til sammen 1 617 340 kvoter for perioden 2008 til 2012. Dette utgjør 323 468 kvoter per år. Som følge av at den normerte driftstiden er satt relativt lavt i Norge, blir tildelingen av vederlagsfrie kvoter til Kårstø lavere enn sammenlignbare anlegg i andre europeiske land.

Kostnaden ved å bruke en kvote er den samme uavhengig av om kvoten er tildelt vederlagsfritt eller om den må kjøpes i markedet. Det er derfor kvoteprisen, og ikke tildelingen av vederlagsfrie kvoter som avgjør driftsbeslutningen ved den enkelte installasjon. Kvoteprisen i Norge er lik den i EU, og aktørene i det europeiske markedet står dermed overfor den samme kvoteprisen.