Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1014 (2009-2010)
Innlevert: 14.04.2010
Sendt: 15.04.2010
Besvart: 22.04.2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Regjeringen foreslo nylig at biblioteksoppgavene i ABM-utvikling i hovedsak skal overføres til Nasjonalbiblioteket. Flytting av biblioteksoppgavene og oppstykking av ABM-utvikling får utvilsomt konsekvenser for arkiv-, bibliotek- og museumssektoren.
Har konsekvensene av å bryte med ABM-perspektivet som lå til grunn for opprettelsen av ABM-utvikling blitt tilstrekkelig utredet, og hvilke planer har statsråden for "rest-ABM-utvikling" og for styrking av arkiv- og museumsfeltet?

Begrunnelse

ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum ble opprettet i 2003. Grunnlaget for opprettelsen var St. meld. nr. 22 (1999-2000). ABM-utvikling ble opprettet for å drive strategisk utviklingsarbeid på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet og for å arbeide på tvers av faglige sektorgrenser. Et enstemmig Storting stod bak opprettelsen.
I 2009 la regjeringen fram tre stortingsmeldinger på abm-feltet som alle hver på sitt vis har betydning for ABM-utviklings arbeidsfelt og der det fortsatt fokuseres på abm-perspektivet:

- St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid.
- St. meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv.
- St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying.

12. februar besluttet regjeringen at biblioteksoppgavene i ABM-utvikling i hovedsak skal overføres til Nasjonalbiblioteket. Universitets- og høgskolerådet (UHR) meldte etter vedtaket at de ønsket oppgavene knyttet til fag- og forskningsbibliotekene til et organ under Kunnskapsdepartementet og ikke til Nasjonalbiblioteket. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet er per i dag, etter det undertegnede forstår, ikke kommet til enighet om plassering av disse biblioteksoppgavene.
I en artikkel i Klassekampen 8. april d.å. fremkommer det at statsråden forespør større museumsinstitusjoner om å overta oppgavene ABM-utvikling har på museumsfeltet. Dette vitner om at fremtiden for den statlige museumspolitikken er uklar.
Det er i det hele tatt svært uklart hvordan arbeidet med oppgavene på arkiv-, museums- og det digitale feltet - "rest-ABM-utvikling" - er tenkt organisert etter at bibliotekoppgavene flyttes ut. Situasjonen avhenger bl.a. både av hvilke oppgaver som defineres som biblioteksoppgaver, hvilke ressurser som blir igjen og om "rest-ABM-utvikling" skal splittes eller eksistere videre som egen stat.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Regjeringen har besluttet at ABM-utviklings bibliotekoppgaver i hovedsak skal overføres til Nasjonalbiblioteket. Behovet for større samordning på bibliotekfeltet ble varslet i St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, og Stortinget sluttet seg til en gjennomgang av oppgavefordelingen, jf. Innst. S. nr. 320 (2008-2009). Bakgrunnen for dette vedtaket er at biblioteksektoren står overfor store utfordringer i en digital tidsalder. Vi trenger derfor en overordnet politikk som bidrar til å utvikle nye strukturer og fremtidsrettede løsninger for hele bibliotekfeltet.

En konsekvens av å flytte ABM-utviklings bibliotekoppgaver er at det samtidig må tas stilling til fremtidig forvaltning av privatarkiv- og museumsfeltet. Jeg vil understreke at det fremdeles er statens politikk å utvikle og fremme et samarbeid på abm-feltet. Arkiv, bibliotek og museum er knyttet sammen med både faglige og organisatoriske bånd og utgjør således en felles sektor samtidig som de også er spesialiserte og særegne felter av kultur- og samfunnslivet. Når jeg nå velger å gjøre endringer i statlige institusjoners oppgaveportefølje er dette i større grad en justering av virkemiddelbruken enn en endring i overordnede målsetninger for arkiv-, bibliotek- og museumspolitikken.

Det er viktig at man ved omorganiseringen av abm-feltet også legger vekt på å utvikle satsinger som kommer hele arkiv-, bibliotek-, og museumsfeltet til gode. Ikke minst er en tverrgående abm-tilnærming avgjørende for å møte teknologiske utfordringer og utnytte de mulighetene som digital teknologi gir.

Denne regjeringen har høye ambisjoner for kulturpolitikken. Gjennom stortingsmeldingene om henholdsvis bibliotek og museum har vi allerede signalisert hvordan vi mener disse sektorene bør styrkes i tiden fremover. Samtidig holder vi fast på betydningen av å se de tre sektorene i sammenheng. Digitaliseringsmeldingen legger til grunn at hele abm-feltet skal styrkes når det gjelder digitalisering av kulturarven. Dette er et prioritert område også for arkivfeltet. Ellers er styrking av de forskjellige kulturfeltene en vurdering i budsjettprosessen, som det for 2011 er for tidlig å si noe om.

Kulturdepartementet er i gang med en prosess for å vurdere den videre forvaltningen av arkiv- og museumsfeltet, i dialog med berørte parter. Jeg vil ha møter med representanter for partene i løpet av våren. Målet er en organisatorisk løsning som både ivaretar behovene til hver enkelt sektor og legger til rette for samarbeid på tvers.