Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1018 (2009-2010)
Innlevert: 14.04.2010
Sendt: 15.04.2010
Besvart: 26.04.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): CERN er interessert i å etablere et grønt datasenter i Norge. Flere land viser sin interesse for å få dem til å etablere seg og tilbyr gode vilkår for å få dette til.
Vil ministeren sørge for en tydelig og direkte støtte fra Regjeringen slik at CERN får en rask avklaring vedrørende norske myndigheters støtte for utviklingen av et norsk senter?

Begrunnelse

Et konsortium bestående av Lyse, IBM, Smedvig Eiendom og Ipark har utviklet en unik modell der et norsk datasenter for CERN kan tilbys i en fjellhall i Rennesøy kommune, utenfor Stavanger.
Datasenteret skal prosessere data fra CERNs pågående fysikkeksperiment.
Diss har hatt kontakt med CERN datasenter siden sensommeren 2009 om dette, og CERN har skriftlig bekreftet positiv interesse.
En opprettelse av et CERN datasenter her vil fungere som et nasjonalt referansesenter i Norge og bane vei for industrielle løsninger andre steder i landet. Ringvirkningene antas å bli betydelige.
Nye løsninger mht energibruk, kjøling og miljø skal utvikles. Ettersom det er snakk om et utviklingsprosjekt er norsk myndighetsstøtte en forutsetning, og CERN har behov for en hurtig avklaring for støtte til utvikling av et norsk senter. Finland har nå kommet på banen gjennom CSC-IT Center for science, som er direkte underlagt Utdanningsdepartementet, disse tilbyr nå CERN gunstig lokalisering i Finland. Google har pga. gunstige betingelser allerede valgt å etablere et datasenter i Finland.
Uten en tydelig og direkte involvering fra norske myndigheter, anses det ikke mulig å vinne frem i å få et datasenter lagt til Norge.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Jeg er kjent med at det foreligger et tilbud fra et norsk konsortium representert ved Ipark, og at CERN overfor konsortiet har bekreftet sin interesse for konseptet som er tilbudt, og stilt seg positive til å se på utviklingsmulighetene i prosjektet, inklusive de energi- og miljømessige aspektene.

Som IKT-minister synes jeg det er meget interessant dersom norske grønne datasentre kan huse datakapasitet for en krevende og respektert kunde som CERN. Norge har generelt gode forutsetninger for å huse energieffektive datasentre blant annet fordi vi har lokasjoner med rikelig tilgang på naturlig nedkjøling, stabile politiske forhold, kompetent arbeidskraft og relativt god bredbåndsinfrastruktur.

CERN er en betydelig bruker av regnekapasitet og høyhastighetsnett også i et globalt perspektiv, og bruker et eget distribuert nettverk (GRID) til å håndtere de ekstreme mengdene data og regnekraft. Det er over 130 noder i 34 land som deltar i dette distribuerte datanettet for lagring og tungregning. Norges deltagelse i GRID'en er organisert gjennom NorGrid (Uninett) og betalt av Norges Forskningsråd, og Norge tar imot, lagrer og prosesserer svært store mengder data fra CERN allerede i dag. I de senere år har CERN fått stor oppmerksomhet i forbindelse med den nye partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC), som bl.a. ventes å frambringe nye grunnleggende kunnskaper om universitets opprinnelse. Behovet for større regnekapasitet knytter seg bl.a. til bearbeiding av rådata fra LHC- eksperimentene. Dette er en del av grunnlaget for at CERN er i en prosess med å skaffe seg større kapasitet for datasentraler.

Norge er opptatt av at medlemskapet i CERN skal ha nytte for norsk næringsliv. For å bedre fordelingen av den såkalte industrireturen, dvs. leveranser av varer og tjenester fra virksomheter i medlemslandene, tok Norges delegater til CERN i 2007 initiativ til endringer som nå er gjennomført i regelverk og policy for CERNs innkjøp fra medlemslandene. Videre er det opprettet en Norge-CERN arbeidsgruppe med representanter fra CERNs administrasjon, de norske delegater og industriattacheen (Industrial Liaison Officer), Norges permanente delegasjon i Genève samt norske CERN- ansatte og brukere. Siktemålet med denne arbeidsgruppen er å finne felles tiltak som bl.a. kan bidra til å forbedre norsk industriretur og teknologioverføring. I følge Norges forskningsråd har det målrettede norske arbeidet ført til en økning i industrireturen fra 2 prosent i 2005 til 22 prosent i 2009.

Relevante departementer har i sakens anledning hatt møte med konsortiet som Ipark leder, og det har også vært undersøkt med CERN hvorvidt det forutsettes statlig innsats eller engasjement for å sikre lokalisering i Norge. Så langt foreligger det ikke slike signaler fra CERN. De berørte departementer holder seg imidlertid løpende orientert om utviklingen i saken.