Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1029 (2009-2010) Innlevert: 15.04.2010 Sendt: 16.04.2010 Besvart: 23.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm
Sylvi Graham (H): 1. mars 2010 ble ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av én, ny tidsbegrenset trygdeytelse: Arbeidsavklaringspenger. Reformen innebærer at Nav skal foreta en grundig og tilrettelagt avklaring av arbeidsevne, hvor det også stilles strengere krav om aktivitet til mottagere av ytelse. Overgangen kan imidlertid skape usikkerhet og problemer for brukere i Nav. Hvilke tiltak setter statsråden inn for at brukernes rettssikkerhet skal ivaretas?
Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg deler representantens vurdering av at omlegging til en ny ordning som arbeidsavklaringspenger kan bidra til å skape usikkerhet for brukerne. Jeg la derfor i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2010 stor vekt på at det skulle legges til rette for god innfasing av det nye regelverket, herunder god informasjon og veiledning til brukere og at etaten i overgangsfasen skulle legge særlig vekt på å sikre at alle fikk de ytelsene de har krav på. Jeg er kjent med at Arbeids- og velferdsetaten la ned et betydelig arbeid i forkant av innføringen av arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurderinger, og at innføringen derfor var godt forberedt fra etatens side. Særlig ble det lagt vekt på å gi brukerne god informasjon i forkant av omleggingen. God informasjon i forkant og systematisk oppfølging av brukere som hadde glemt å melde seg, har i stor grad bidratt til at overgangen til arbeidsavklaringspenger og meldekort har gått bra. Rettsikkerheten til brukerne av Arbeids- og velferdsetaten er videre avhengig av flere ulike forhold. Jeg vil bl.a. fremheve at brukerne blir gitt korrekt og tilstrekkelig veiledning og informasjon om etatens ytelser og tjenester, at regelverket som skal forvaltes er enkelt og forståelig, at vedtak som blir fattet er uten feil og kommer til rett tid og at det finnes tilgjengelige og effektive klageordninger. Et av målene med innføringen av arbeidsavklaringspenger har vært å få et enklere regelverk, ved at tre tidligere ytelser med ulike inngangsvilkår og stønadsregler nå er erstattet med én ytelse. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatt et omfattende opplæringsprogram i etaten med fokus bl.a. på god kunnskap om regelverk og ferdigheter i utøvelse av skjønn, foruten opplæring i nytt dataverktøy. Arbeids- og velferdsetaten har også i perioden etter fremleggelsen av St.prp. nr. 51 (2008-2009), arbeidet målrettet og langsiktig med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen for å sikre den enkelte rett stønad til rett tid. Videre kan vedtak om arbeidsavklaringspenger, som andre vedtak etter folketrygdloven, påklages i etatens egne klagesystemer og deretter eventuelt ankes inn for Trygderetten. Også dette er forhold som bidrar til å ivareta rettsikkerheten for mottakere av arbeidsavklaringspenger.Jeg kan videre opplyse om at spørsmålet om et eget ombud for arbeids- og velferdsforvaltningen er til vurdering i departementet. Jeg ønsker å se brukernes rettssikkerhetssituasjon i sammenheng før jeg tar stilling til spørsmålet om innføring av et eget ombud. Jeg vil komme tilbake til dette.