Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1069 (2009-2010)
Innlevert: 22.04.2010
Sendt: 22.04.2010
Besvart: 05.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å umiddelbart stoppe Ullevål sykehus sin uholdbare praksis om å avvise psykotiske personer som har benyttet rusmiddel de siste 48 timer før konsultasjon?

Begrunnelse

Dagsavisen avslører i sin utgave onsdag 21. april, at Ullevål sykehus nekter å ta imot personer med akutt psykose utløst av rus.
Akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål, skal ifølge dagsavisen over tid ha avvist pasienter der legevakten har ment der er behov for å tvangsinnlegge pasienter. Dette har skjedd i tilfeller der personene angivelig skal ha brukt rusmiddel de siste 48 timer. Dette skjer uavhengig av om det er alkohol eller narkotika.
Ifølge jussprofessor Aslak Syse er dette et brudd på både loven om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som helse- og omsorgsminister med ansvar for helsetjenestene til rusmiddelavhengige, er jeg opptatt av at denne pasientgruppen skal få de tjenestene den har behov for og som den har rett til.

Rusreformen, som ble gjennomført i 2004, hadde blant annet to sentrale formål. For det første at rusmiddelavhengige skulle få de samme pasientrettigheter som andre pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten. I tillegg skulle rusmiddelavhengige lettere få tilgang til de øvrige tjenestene i spesialisthelsetjenesten – og da i første rekke tjenestene i det psykiske helsevernet. Dessverre har vi sett eksempler på at rusmiddelavhengige ikke har fått de tjenestene de har krav på i spesialisthelsetjenesten.

Vi vet at mange rusmiddelavhengige tidligere ikke fikk hjelp for sine psykiske lidelser når de var i rusbehandling. Samtidig var det også slik at mange med psykiske lidelser, og som hadde rusmiddelproblemer i tillegg, ikke fikk hjelp i det psykiske helsevernet for sine rusproblemer. Dette medførte at mange med sammensatte lidelser ikke fikk tilstrekkelig hjelp.

Siden rusreformen i 2004 har tjenestene for rusmiddelavhengige utviklet seg betydelig. Som en følge av at spesialisthelsetjenesten ved reformen fikk ansvaret for å tilby rusmiddelavhengige behandlingstjenester, har den helsefaglige kompetansen og bemanningen, særlig innen psykologi/psykiatri, blitt styrket. En vesentlig forklaring på dette er at man i langt større grad nå er klar over sammenhengen mellom rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. Tjenesten utvikler seg derfor i takt med en slik forståelse.

På grunnlag av representanten Kjønaas Kjos sitt spørsmål har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om en redegjørelse. Det er Oslo universitetssykehus, ved klinikk for psykisk helse og rus- og avhengighetsbehandling, som har ansvaret for å tilby tjenester til Oslos befolkning innen disse to fagområdene. Den ansvarsfordelingen som er beskrevet ovenfor, vurderes av Helse Sør-Øst RHF som faglig og juridisk riktig og til pasientenes beste, samtidig som det sikrer en helhetlig vurdering av pasientens helseproblemer.

Jeg er videre orientert om at Oslo Legevakt har bedt prof. dr. jur. Aslak Syse om en juridisk betenkning om hvorvidt akuttpsykiatrisk avdeling, Kirkeveien (Ullevål), i sakens anledning praktiserer gjeldende lovverk i tråd med lovens intensjon. Etter professor Syse sin vurdering er ikke den praksis som Oslo universitetssykehus har lagt seg på i strid med gjeldende lovverk. Samtidig understreker Syse i sin vurdering at ruspasienter skal ivaretas på lik linje med andre pasienter, det vil si mottas som øyeblikkelig hjelp der det er nødvendig, eventuelt ”avgiftes” og deretter vurderes i forhold til et eventuelt videre behandlingsløp, herunder eventuell bruk av tvang hjemlet i relevant regelverk.

Slik det fremgår av prioriteringsforskriften, er det pasientene med de alvorligste lidelsene som skal ha høyest prioritet. Dersom det vurderes å være akutt, skal behandling startes umiddelbart. Dette gjelder selvsagt også for rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten. En utfordring innen rusbehandling har vært og er dessverre fortsatt at mange rusmiddelavhengige ikke opplever en sammenheng i deres behandlingsforløp. Dette er derfor understreket i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for inneværende år, der jeg har bedt om følgende:

”Rusmiddelproblem hos pasienter som blir henvist til psykisk helsevern, skal undersøkes, og det skal iverksettes tiltak for å sikre at disse pasientene får et helhetlig behandlingstilbud for sin rusmiddelavhengighet.”

Tilsvarende er de regionale helseforetakene i 2009 bedt om at alle rusmiddelavhengige som henvises til rusbehandling, også skal vurderes for sine eventuelle behov for behandling for psykiske lidelser. Jeg legger til grunn at dette følges opp av de regionale helseforetakene som har ansvaret for tjenestene til denne pasientgruppen. Mennesker som vurderes å ha behov for akutt hjelp, enten de er psykisk syke eller har et rusmiddelproblem, skal få slik hjelp.

Formålet med det jeg har understreket i oppdragsdokumentet er at ingen rusmiddelavhengige skal bli ”kasteballer” mellom de ulike tjenestene, men sikres et godt og forsvarlig tilbud etter en helhetsvurdering av den enkeltes behov.