Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1098 (2009-2010)
Innlevert: 27.04.2010
Sendt: 28.04.2010
Besvart: 07.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å forbedre finansieringsordningen for pasienter med atopisk eksem, og hvordan kan helseministeren bidra til å få på plass en lik praktisering av regleverket for refusjon?

Begrunnelse

En voksen atopiker har behov for ca. 5 kilo krem pr. år for å ha tilfredsstillende behandling, dette utgjør en kostnad på mellom 3500-4500 kroner pr. år. Andre artikler som slike pasienter har ekstra behov for kommer i tillegg. Kostnaden for denne gruppen er det pasientene selv som må betale. Pasientene kan søke refusjon for kostnadene, men regelverket for refusjonsordningen er ulikt praktisert fra kommune til kommune.
En så stor ekstrakostnad oppleves for mange som en ekstra skatt på sykdom.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg forstår det slik at stortingsrepresentanten ikke er fornøyd med at pasienter med hudlidelser som atopisk eksem må skrive søknad om å få dekket utlegg til kremer og salver. Søknadsordningen som nevnes i spørsmålet, som omtales som ”bidragsordningen”, er forankret i folketrygdlovens § 5-22. Det kan gjennom denne ordningen ytes bidrag til dekning av helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover.

Når det gjelder personer med atopisk eksem og annen eksem gis det økonomisk støtte gjennom bidragsordningen til dem som er hardest rammet og som har størst behov. Det stilles krav om at det er behov for langvarig behandling (minst 2 år) eller at medlemmets økonomi er dårlig.

Bidragsordningen dekker reseptfrie salver, kremer og oljer. Det er ikke krav om at produktene skal være kjøpt på apotek. Det ytes bidrag med 90 % av de kostnadene som overskrider 1600 kroner. For personer med inntekt som ikke overstiger grunnpensjon etter lov om folketrygd, kan det ytes bidrag til dekning av egenandelen (1600 kroner pluss 10 pst. av det overskytende beløp).

Bidragsordningen er en søknadsbasert ordning som er overført fra NAV til Helsedirektoratet, og som Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) i dag forvalter. Ett av målene med denne nye organiseringen har blant annet vært å få til større grad av likebehandling. Ved etableringen av HELFO 01.01.09 fikk man en mer helhetlig saksbehandling av helserefusjoner. HELFOs regionskontor i Tønsberg har jobbet målrettet for å etablere lik praksis for de fem øvrige regionkontorene. Det er dermed ikke lenger slik at trygdekontorene i hver kommune håndterer disse søknadene.

For personer med atopisk eksem dekkes en lang rekke steroidkremer, fra milde til sterke, på blå resept. I tillegg finnes det antiseptiske (bakteriehemmende) kremer og tabletter med effekt på sterk kløe, som kan forskrives på blå resept. For at legen skal kunne skrive ut legemidler på blå resept, må det være behov for langvarig behandling. Ikke alle legemidler dekkes av blåreseptordningen. For slike reseptpliktige legemidler kan legen søke om refusjon etter individuell søknad for den enkelte pasient.

I sum har vi derfor flere trygdeordninger som skal ivareta personer som er hardt rammet av atopisk eksem. Bidragsordningen vurderes som en sikkerhetsventil som fanger opp formål som ikke passer inn og dermed dekkes innenfor andre ordninger. Det er en utfordring å sikre at de personene som er hardest rammet av en sykdom, har gode ordninger. I dette tilfellet mener jeg imidlertid at vi har dette på plass.