Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Det er i den senere tid kommet sterk kritikk på måten LUF-midlene blir brukt på.
Vil statsråden ta en gjennomgang av bruken av LUF-midler, slik at man kan avvikle et unødvendig byråkrati?

Svar

Lars Peder Brekk: Hovedavtalen for jordbruket regulerer prosessen med forhandlinger om næringsavtale med jordbrukets faglige organisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I formålsparagrafen heter det at:

”Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.”

Stortinget trekker opp mål og retningslinjer for næringen og landbrukspolitikken, og jordbruksforhandlingene gjennomføres i tråd med disse. Målene og premissene for landbrukspolitikken fastsettes gjennom behandling av meldinger til Stortinget, budsjettproposisjoner og Stortingets behandling av de årlige næringsavtalene mv. På dette grunnlaget forhandles det årlig med jordbrukets fagorganisasjoner - normalt om budsjettoverføringer, målpriser på råvarer og enkelte markedsreguleringstiltak for jordbruksråvarer.
Landbrukets utviklingsfond (LUF) er en del av jordbruksavtalen og finansierer en rekke tiltak som er viktige for å oppfylle de målene Stortinget har trukket opp for norsk landbrukspolitikk.
De største postene over LUF er tilskudd til investeringer gjennom fylkesvise BU-midler og investeringsordninger for utnytting av bioenergi og etablering og skjøtsel av skog. Dette er ordninger med konkrete mål som bl.a. skal sikre nødvendig fornyelse og modernisering av driftsapparatet i landbruket, legge til rette for ny næringsvirksomhet på gården og fangst av CO2 gjennom etablering av ny skog, samt utnytting av bioenergi.
LUF-fondet finansierer også ordninger som er av mer utviklingsorientert karakter. Her kan nevnes Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP mat)som skal stimulere til nyskaping og mangfold gjennom å legge til rette for produksjon, distribusjon og salg av norske matspesialiteter. Tilsvarende gjelder for utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv som har virkemidler for kompetanseheving og markedsføring av det grønne, bygdebaserte reiselivet. Disse ordningene er nasjonale program som forvaltes av Innovasjon Norge og koordineres med Innovasjon Norges øvrige arbeid med å tilrettelegge for næringsutvikling.
For å nå konkrete mål og løse spesifikke utfordringer kreves skreddersydde ordninger som fremmer spesielle hensyn. Dette forutsetter naturlig nok noe mer av administrativ innsats og oppfølging, men det er, etter min mening, overhodet ikke snakk om noe unødvendig byråkrati. Eksempel på slik nødvendig, administrativ innsats og oppfølging kan være SMIL-ordningen (Miljøtiltak i jordbruket) som forvaltes av kommunene og som gir mulighet til målrettet miljøinnsats. Ordningen bidrar også til bevaring av kulturhistoriske verdier.
Det aller meste av ordningene som finansieres over LUF er tilskudd som når enkeltforetakene i landbruket, enten direkte eller gjennom finansiering av felleskostnader som disse ellers ville måtte dekket på en annen måte. Blant eksempel på det siste kan nevnes tilskudd til kvalitetssikringssystemet i landbruket (KSL) som også har sin finansiering over LUF.
Samtlige ordninger som inngår i jordbruksavtalen er gjenstand for årlig gjennomgang og vurdering, og Stortinget får to ganger i året framlagt en slik gjennomgang, jf henholdsvis proposisjonen om jordbruksoppgjøret og budsjettproposisjonen.
Stortinget vil i nær framtid også få seg forelagt en proposisjon om årets jordbruksoppgjør, her under med gjennomgang og vurdering av ordningene under Landbrukets utviklingsfond.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar