Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1163 (2009-2010)
Innlevert: 06.05.2010
Sendt: 06.05.2010
Besvart: 12.05.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Styret i Finnmarkseiendommen(FEFO) ønsker ikke å bøye seg for vedtak fattet av departementet og vil videreføre 60/40 fordeling av elgjakta på finnmarkseiendommen. Alta Elgjegerforening har fått medhold i sin klage både fra departementet og FEFOs egen kontrollkomite med høyesterettsadvokat Kristen Normann. Over forståelsen av hva en 60/40 fordeling innebærer.
Hva vil statsråden foreta seg slik at FEFO i praksis følger opp Dept. vedtak av 19/03-010?

Begrunnelse

Alta Elgjegerforening fikk den 19/ 03 medhold i sin klage til Fornyings, -administrasjon og kirkedepartement på tidligere vedtak fattet av FEFO om fordelingen av elgjakt i Finnmark. FEFOs vedtak innebærer at inntil 60 % av fellingskvoten kan forbeholdes innenbygds jaktlag, mans alle utenbygds jaktlag stiller likt med innenbygds jaktlag ved trekning av de resterende 40 prosent. I praksis betyr dette at store deler av allmennheten/jegere i Finnmark mister tilgang til elgjakt, og likebehandlingsprinsippet av fylkets egne innbyggere ved tilgang til jakt og bruk av felles ressurser blir undergravd.
Klagen til Alta Elgjegerforening går i korthet ut på at de anser at lovanvendelsen tilsier at 60 % av fellingskvoten kan forbeholdes innenbygds jaktlag og 40 % forbeholdes utenbygds jaktlag.
Departementet kom fram til følgende konklusjon den 19-03-010. Sitat:

"På denne bakgrunn, og ut i fra en samlet vurdering, vedtar Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet med dette å oppheve det foreliggende vedtaket (av FEFO) om fordeling av elgjakt i Finnmark, jf. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Ved videre behandling av spørsmålet forutsettes lagt til grunn Departementets syn på adgangen til å forbeholde deler av elgjakta for innenbygdsboende."

Departementet gir altså Alta Elgjegerforening full støtte i sin klage.
Problemet er at FEFO ikke følger opp, eller legger til grunn departementets syn på adgangen til elgjakta.
Det essensielle i dette er jo til syvende og sist, er det Departementet som bestemmer og er klage innstans for de eller den som føler seg galt behandlet.
Eller kan FEFO tillate seg å gjøre alt etter eget forgodtbefinnende.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Representanten Fredriksen viser til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved brev datert 19. mars 2010 fattet vedtak i klagesaken om fordeling av jaktfelt for elgjakt på Finnmarkseiendommens grunn. Vedtaket fra departementet går ut på at Finnmarkseiendommens vedtak i saken oppheves. I brevet forutsetter departementet at Finnmarkseiendommen ved videre behandling av spørsmålet legger til grunn departementets syn på hvor langt Finnmarkseiendommen kan gå i å forbeholde deler av jaktfeltene for elgjakt for innenbygdsboende.
Det er fastsatt i finnmarksloven § 27 sjuende ledd at Finnmarkseiendommens beslutninger om ”innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser” kan påklages til departementet, dvs. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Etter min mening er det klart at det foreligger klageadgang på det aktuelle vedtaket om fordeling av elgjakt, slik at saken skal avgjøres av departementet. Dette har departementet lagt til grunn i brevet til Alta Elgjegerforening 19. mars 2010, og tilsvarende i tidligere klagesak, i brev til Norges Jeger- og fiskerforbund 30. juni 2008. Bestemmelsen om klageadgang kom inn i finnmarksloven i forbindelse med stortingsbehandlingen, og i komitéinnstillingen er bestemmelsen behandlet i tilknytning til spørsmålet om fordelingen av utnyttelse av utmarksressurser mellom ulike brukergrupper, som kommunens innbyggere, fylkets innbyggere og andre, se Innst. O. nr. 80 (2004-2005) s. 45.
Finnmarkseiendommen har i brev datert 26. april orientert departementet om styrets vedtak på styremøtet 24. april og begrunnelsen for vedtaket. På denne bakgrunn legger departementet opp til å klargjøre rekkevidden av klageadgangen etter finnmarksloven § 27 i et brev til Finnmarkseiendommen. Jeg forventer selvsagt at Finnmarkseiendommen forholder seg lojalt til de vedtak departementet fatter som klageinstans etter finnmarksloven § 27.
For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at Finnmarkseiendommens vedtak 24. april går ut på å erstatte vedtaket Finnmarkseiendommen selv fattet på styremøte 23.-24. mars med et nytt vedtak. Dette nye vedtaket kan påklages etter finnmarksloven § 27 av de som har rettslig klageinteresse i saken. Departementet vil behandle eventuelle klager på det nye vedtaket på vanlig måte.