Begrunnelse

Alta Elgjegerforening fikk den 19/ 03 medhold i sin klage til Fornyings, -administrasjon og kirkedepartement på tidligere vedtak fattet av FEFO om fordelingen av elgjakt i Finnmark. FEFOs vedtak innebærer at inntil 60 % av fellingskvoten kan forbeholdes innenbygds jaktlag, mans alle utenbygds jaktlag stiller likt med innenbygds jaktlag ved trekning av de resterende 40 prosent. I praksis betyr dette at store deler av allmennheten/jegere i Finnmark mister tilgang til elgjakt, og likebehandlingsprinsippet av fylkets egne innbyggere ved tilgang til jakt og bruk av felles ressurser blir undergravd.
Klagen til Alta Elgjegerforening går i korthet ut på at de anser at lovanvendelsen tilsier at 60 % av fellingskvoten kan forbeholdes innenbygds jaktlag og 40 % forbeholdes utenbygds jaktlag.
Departementet kom fram til følgende konklusjon den 19-03-010. Sitat:

"På denne bakgrunn, og ut i fra en samlet vurdering, vedtar Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet med dette å oppheve det foreliggende vedtaket (av FEFO) om fordeling av elgjakt i Finnmark, jf. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Ved videre behandling av spørsmålet forutsettes lagt til grunn Departementets syn på adgangen til å forbeholde deler av elgjakta for innenbygdsboende."

Departementet gir altså Alta Elgjegerforening full støtte i sin klage.
Problemet er at FEFO ikke følger opp, eller legger til grunn departementets syn på adgangen til elgjakta.
Det essensielle i dette er jo til syvende og sist, er det Departementet som bestemmer og er klage innstans for de eller den som føler seg galt behandlet.
Eller kan FEFO tillate seg å gjøre alt etter eget forgodtbefinnende.