Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1198 (2009-2010)
Innlevert: 12.05.2010
Sendt: 12.05.2010
Besvart: 21.05.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Fra myntsamlermiljøet i Norge er det en gryende bekymring for en økning i falske historiske mynter produsert i bl.a. Kina og distribuert via internett. Stadig flere ønsker å samle på gamle mynter og det er nylig avdekket svært gode forfalskninger av spesidaler og enkronerstykker fra 1800-tallet. Interessen for et forbud mot dette hos norske myndigheter er liten muligens grunnet at problemet foreløpig er lite.
Synes finansministeren det er et problem med falske mynter og synes statsråden at et norsk forbud er aktuelt?

Begrunnelse

Mange kjøpere vil nok skjønne at myntene er falske, men etter hvert kan dette bli et problem med svindel, særlig for småsamlere som betaler dyrt for falske produkter.
Myntene er ikke gangbare lengre, men verdiforringelsen for de som har samlinger i millionklassen kan bli stor om dette fortsetter.
Det er et begrenset fagmiljø i Norge, hvor en av aktørene er Skanfil Auksjoner AS som formidler samleobjekter til en hel verden, med avdelinger i Oslo, Sarpsborg, Trondheim og Danmark. De er bekymret for utviklingen og ønsker at myndighetene ser på mulighetene for en lovregulering mot å selge falske produkter innen mynt- og seddelområdet.
En annen aktør er Oslo mynthandel som gjennom den internasjonale myntsamlerforeningen IAPN lenge har jobbet for å stoppe spredningen av falske mynter.
Det å få salgs- og auksjonssider på internett til å stoppe distribusjonen er svært viktig, men ofte ikke nok har det vist deg.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter straffeloven §§ 174 – 176 er det blant annet forbudt å trykke, lage eller på annen måte fremstille uekte penger som gangbare penger, å anskaffe slike falske penger, og å utgi dem som ekte. Straffen er fengsel i inntil 10 år. Bestemmelsene har til formål å sikre tilliten til penger som betalingsmiddel.
Når det gjelder ikke gangbare penger, bestemmer straffeloven § 185 annet ledd at forfalskning av et dokument eller anskaffelse av et falsk dokument for å benytte det eller la det fremstå som ekte, straffes med bøter eller med fengsel i inntil to år. Videre er selve benyttelsen, for eksempel salg, straffbart etter §§ 182 og 183 og straffes med inntil fem år. Domfelles gjerningsmannen etter §§ 182 eller 183 kan han ikke også straffes etter § 185.
Visse forberedelseshandlinger er også kriminalisert i § 186, for eksempel anskaffelse av stempel, segl ol.
Etter omstendighetene er dessuten salg og forsøk på salg av forfalskede gjenstander straffbart som bedrageri, jf. straffeloven § 270 flg.
Ovennevnte bestemmelser i straffeloven 1902 er i hovedsak videreført i straffeloven 2005, som er vedtatt men foreløpig ikke i kraft.
Jeg er enig i at forfalskning og salg av falske historiske (ikke gangbare) mynter, vil kunne utgjøre et problem for dem som for eksempel samler på slike gjenstander. Som det fremgår ovenfor, vil slik forfalskning kunne rammes av flere av straffelovens bestemmelser.
For øvrig antar jeg at den enkelte ved kjøp av påståtte verdifulle gjenstander bør utvise særskilt aktsomhet og foreta grundige undersøkelser før avtale om kjøp inngås. Jeg mener at dette i særlig grad gjør seg gjeldende ved kjøp og salg over internett, hvor det ikke nødvendigvis er lagt opp til at gjenstanden kan undersøkes fysisk før avtalen inngås og betaling finner sted.
Jeg vil for øvrig nevne at mønsteret på norske mynter og pengesedler er undergitt opphavsrettslig beskyttelse etter lov 12. mai 1961 nr. 2, men etter denne lovens § 40 varer opphavsretten i ”opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår”.