Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1244 (2009-2010)
Innlevert: 21.05.2010
Sendt: 25.05.2010
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 01.06.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Når vil den varslede gjennomgangen av ordningen med rettferdsvederlag foreligge, og har statsråden lagt opp til å inkludere vurderingen av de norske skolene i utlandet i forbindelse med denne gjennomgangen?

Begrunnelse

Ved behandlingen av dokument 8:78 (2008-2009) skrev barne- og likestillingsdepartementet til komiteen at "det vil være naturlig at det foretas en utredning av forholdene ved de norske skolene i utlandet som forslaget gjelder, før Stortinget eventuelt treffer vedtak om utvidelse av ordningen."
Det vises også til brev fra Stortingets presidentskap til justis- og politidepartementet i forbindelse med samme sak, hvor det påpekes at det er mest naturlig at den varslede gjennomgangen av ordningen gjøres på initiativ fra regjeringen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Når det gjelder spørsmålet om når den varslede gjennomgangen vil foreligge, henvises til det svaret som justisminister Knut Storberget ga 29. mars 2010 på spørsmål fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjølie. Spørsmålet gjaldt regjeringens varslede gjennomgang av billighetserstatningsordningen og når den vil legges frem for Stortinget. Svaret fra justisminister Knut Storberget lød som følger (svaret her kursivert):

Rettferdsvederlagsordningen står overfor store utfordringer i tiden fremover. Antall søknader om rettferdsvederlag samt størrelsen på utbetalt vederlag har økt sterkt de senere årene som følge av vedtakelsen av de ulike særordningene. Stadig nye grupper påberoper seg forhold de mener bør omfattes av ordningen. I 2006 ble det gitt rettferdsvederlag i 895 saker og utbetalt vederlag med til sammen 19,9 mill. I 2009 behandlet utvalgene i alt 1 673 saker, hvorav 1287 ble innvilget og det ble utbetalt 203 mill. kr i vederlag. Ut fra hva vi vet pr. i dag, antas saksvolumet å stabiliseres rundt dette nivået. Stortingets presidentskap tok i forbindelse med

oppnevningen av rettferdsvederlagsutvalg II opp behovet for en gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen, jf. Innst. S. nr. 64 (2005-2006). I Innst. S. nr. 107 (2008- 2009), uttalte justiskomiteen: ”Komiteen er enig med Regjeringen og Presidentskapet sitt syn på at man nå trenger en prinsipiell gjennomgang av ordningen. Det er grunn til å se nærmere på om det er andre grupper enn de som i dag har fått en utvida og tilpasset ordning, også burde hatt det samme. Det er også grunn til å se på om denne ordningen passer sammen med de andre velferdsordningene.” I etterkant av dette har Stortingets presidentskap fremhevet at problemstillingene i en prinsipiell gjennomgang i det vesentlige er av en slik art at det vil være mest naturlig at Regjeringen tar initiativ til å utrede dem. En utredning av rettferdsvederlagsordningen er en stor og komplisert oppgave som involverer flere departementer. Gjennomføringen av en slik utredning vil nødvendigvis ta tid. Jeg viser til at også tidligere prosesser, der rettferdsvederlagsordingen har blitt utvidet, har vært tidkrevende. For eksempel tok det flere år fra den første kartleggingen startet til stortingsmeldingen om erstatningsordningene for barn i barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker ble avgitt (jf. St.meld. nr. 24 (2004-2005) og Innst. S. nr. 217 (2004-2005)). Det er mange sammensatte og kompliserte spørsmål som bør belyses i en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. Ikke minst er det viktig å se på hvordan rettferdsvederlagsordningen passer sammen med de andre velferdsordningene, jf. ovenfor. Det er derfor viktig og riktig at en slik prosess forberedes grundig. Slik kan vi sikre at alle spørsmål blir vurdert på best mulig måte. Ansvaret for de ulike gruppene som kan være aktuelle å vurdere ligger i flere departement. For øyeblikket arbeider jeg med å forberede den nærmere organiseringen av utredningen, herunder utforme et mandat der det fastsettes hvilke spørsmål gjennomgangen skal omfatte samt hvilke elementer av utredningen som skal foretas i det enkelte departement. Dette har vist seg å være en tidkrevende prosess. Så snart organisering og mandat er klart kan selve utredningen starte. Det er av essensiell betydning at departementene får tilstrekkelig tid til å foreta utredningene av disse viktige spørsmålene. Jeg vil likevel tro at Stortinget kan forvente seg en orientering fra Regjeringen om utredningen i løpet av stortingsperioden. Jeg legger til grunn at en del av mandatet til en slik gjennomgang blant annet vil være å se på om billighetserstatningsordningen bør utvides til å omfatte andre grupper enn de som i dag er omfattet. Barn som har vært utsatt for overgrep ved norske skoler i utlandet kan være en slik gruppe.