Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1299 (2009-2010)
Innlevert: 31.05.2010
Sendt: 31.05.2010
Besvart: 07.06.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Vil statsråden se på hvorfor Norge ikke har samme regelverk som ellers i verden, og vil statsråden ta grep for å hjelpe næringslivet innenfor oppdrett av kongesnegle?

Begrunnelse

Nordic Intermaritim A/S ble etablert på Skjervøy i 2004. Selskapets formål er å produsere og eksportere sjømat fra Norge til USA og Østen.
Dette er en bedrift som har stor betydning for lokalsamfunnet i Skjervøy. Bedriften har bygd opp en produksjonslinje til rundt 13 millioner. Mattilsynet stoppet fangst og eksport av kongesneglen etter å ha funnet for høyt kadmiuminnhold i skallet til kongesneglen. I de land som ekssporten går til opplyser at de har samme krav til kadmiuminnhold i skallet som i Norge. Forskjellen er at de aldri måler skallet da det ikke er menneskeføde.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Sjømat som omsettes i Norge og i utlandet må være trygg i forhold til potensielt skadelige stoffer som kadmium. Norge følger internasjonalt/EU regelverk når det gjelder sjømattrygghet, og alle involverte aktører er ansvarlige for å følge regelverket. Virksomhetene må selv legge fram for Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet på området, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er iverksatt for å etterleve kravet om trygg sjømat. I henhold til regelverket kan de delene av kongesneglen som er beregnet på konsum ikke inneholde giftige eller skadelige forbindelser i slike mengder at det overstiger internasjonale aksepterte grenseverdier. Grenseverdien gjelder altså spiselig del av sneglen, og skallet til sneglen er dermed unntatt fra regelen. Undersøkelser viser at kongesnegl likevel kan overstige EUs grenseverdi for kadmium, og nye resultater viser at mye av kadmiumet i kongsnegl finnes i sneglens mage/tarmsystem. Det er ikke tillatt å omsette næringsmidler med innhold av fremmedstoff som er høyere enn grenseverdien. For å kunne opprettholde eksporten av kongesnegl på tross av det høye nivået av kadmium, har Mattilsynet foreslått to løsninger:

1. Eksportvirksomheten kan fjerne kongesneglens magesekk/fordøyelsesorgan før eksport

2. Mattilsynet kan dispensere fra regelverket dersom virksomheten kan dokumentere importlandets godkjenning av import etter å ha blitt fullt ut informert om årsakene til at sneglene egentlig ikke kan omsettes i EØS-området. Mattilsynet vil utarbeide en retningslinje som skal benyttes ved behandling av dispensasjonssøknader for eksport av kongesnegl med for høyt innhold av kadmium.

Jeg er opptatt av at myndighetene skal legge til rette for økt utnyttelse av ressursene i havet. Jeg håper derfor at den løsningen det nå legges opp til fra Mattilsynet side vil gjøre det mulig å eksportere kongesnegl samtidig som vi oppfyller regelverket på mattrygghetsområdet.