Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1305 (2009-2010)
Innlevert: 31.05.2010
Sendt: 01.06.2010
Besvart: 07.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En bedrift i østlandsområdet er truet av streik. Bedriften har ca. 60-70 ansatte. Fire av arbeidstakerne er ikke organisert og ønsker ikke å streike. Det er arbeidsoppgaver for dem som kan utføres selv om de øvrige arbeidstakere er i streik. Arbeidsgiver har valgt å sende permitteringsvarsel til de fire som ikke er organisert. De vil da motta dagpenger fra NAV.
Er dette riktig og lovlig fremgangsmåte i forhold til permitteringsreglementet?

Begrunnelse

Det er sannsynlig at streikevakter vil sørge for at de fire som ikke er organisert ikke får adgang til arbeidsplassen selv om de skulle ønske å arbeide i bedriften under en streik. Arbeidsgiver ville antagelig i en slik situasjon måtte betale lønn til de fire selv om de ikke kom inn på arbeidsplassen. Det virker urimelig at arbeidsgiver, ved å sende ut permitteringsvarsel, kan unngå å betale lønn til dem som ikke er i streik.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeidsgivers rett til å permittere er ikke lovregulert, men følger av ulovfestet rett. Permitteringsadgangen kan også følge av tariffavtale, eller bygge på avtale mellom virksomheten og den enkelte arbeidstaker. I de tilfellene hvor arbeidsgivers permitteringsadgang følger av en tariffavtale eller individuell avtale, er det disse avtalene som fastsetter de nærmere vilkårene for permittering.
Ettersom permitteringsadgangen ikke er lovfestet er det heller ingen lovbestemmelser som angir vilkårene for å kunne permittere. Det følger imidlertid av den praksis som har utviklet seg på bakgrunn av ulovfestet rett, at en arbeidsgiver kan permittere sine ansatte dersom det er saklig grunn. Kravet til saklig grunn må vurderes ut fra om det foreligger driftsforstyrrelser på virksomhetens side som medfører at behovet for arbeidskraft bortfaller helt eller delvis. Hva som vil være saklig grunn beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, men kan for eksempel være ordre- eller råstoffmangel, defekt utstyr og arbeidskonflikter. Permittering kan videre bare benyttes dersom driftsstansen eller driftsforstyrrelsen er av midlertidig karakter.
En permittert arbeidstaker kan ha rett til dagpenger under permittering, jf. folketrygdloven § 4-7. Vilkåret er at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Arbeidstakere som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist, har likevel ikke krav på dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-22. Dette gjelder selv om de ikke selv deltar i streiken/arbeidstvisten, når det må antas at deres lønns- eller arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes lønns- og arbeidsvilkår, eller at de har lik eller liknende utdanning, stilling eller yrkespraksis som de streikende, og dermed vil få sine lønns- og arbeidsvilkår påvirket av streikens utfall. Dette vurderes konkret ved det enkelte arbeids- og velferdskontor.
Arbeidsgiver har som hovedregel lønnsplikt de første fem dagene av en permitteringsperiode ved minst 40 prosent permittering, og i 15 dager ved mindre enn 40 prosent permittering, jf. lov om lønnsplikt under permittering § 3 første ledd. Lønnsplikten gjelder likevel ikke ved permitteringer som følge av arbeidskamp, § 3 siste ledd.