Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1324 (2009-2010)
Innlevert: 02.06.2010
Sendt: 03.06.2010
Besvart: 11.06.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge eksperter kan tunnelboring (også omtalt som profilboring) gi kortere byggetid. Det kan også gi mer skånsom bygging med mindre rystelser og derved mindre risiko for sprekker/setninger som følge av tradisjonell spreningsteknikk. Profilboring ble brukt da Fløyfjelltunnelen i Bergen ble bygget og sto ferdig i 1988. Siden er knapt noen vei eller jernbanetunneler i Norge bygget med slik teknologi. Den brukes i utlandet og er godt utviklet.
Vil statsråden ta initiativ til at denne teknikken tas i bruk i Norge?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Eventuell bruk av fullprofilboring vil kreve en forutgående utredning. I utredningen må fordeler og ulemper knyttet til kostnader og egnethet vurderes. Det finnes oppdaterte modeller for å kalkulere kostnadsnivået ved bruk av fullprofilboring. Disse modellene gir godt grunnlag for å beslutte om det er riktig å gå videre med metoden som alternativ løsning til tradisjonell sprengningsteknikk.

Den store fordelen med fullprofilboring er at den er langt mer skånsom overfor berget enn hva konvensjonell sprengning er. Behovet for sikring av stabiliteten, både under driving og for den permanente stabiliteten, vil dermed kunne bli vesentlig mindre enn ved sprengning.

For bygging av moderne norske vegtunneler med stort tverrsnitt har metoden dessverre også en del ulemper som vil ha negativ innvirkning på økonomi og fremdrift. Metoden har bl.a. ikke fleksibilitet til å takle forskjellige tverrsnitt på samme prosjekt. For å oppnå normalprofilet uten urimelig stort utboret volum, som for eksempel å etablere tverrsnittsutvidelser i kurver, for havarinisjer, snunisjer, på- og avkjørings- ramper etc., må det uansett utføres omfattende sprengingsarbeider. Produserte masser fra fullprofilboring blir også langt mer nedknust med stort innslag av finstoff, noe som gir betydelige begrensninger i bruksområdet for disse massene.

Norske bergarter er gjennomgående hardere og mer massive enn i de fleste andre land som har mye tunnelbygging. Dette gjør fullprofilboring mer risikabelt i forhold til fremdrift. Den norske tunnelbransjen har lang erfaring og stor kompetanse med bruk av tradisjonell sprengningsteknikk, og utfører arbeidet med sprengning av tunneler svært effektivt.

Det er vanskelig å peke på konkrete vegtunnelprosjekter i dag hvor forholdene ligger så godt til rette at fullprofilboring må antas å kunne gi kortere byggetid og lavere kostnad enn ved bruk av konvensjonell sprengning.

Når det gjelder jernbaneprosjekter varierer disse i liten grad i størrelse og behovet for tilleggssprengning vil derfor ikke være like stort som for vegtunneler. Det pågår nå en omfattende utredning av mulighetene for å velge fullprofilboring av tunneler på prosjektet dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Resultatene fra dette arbeidet foreligger ikke ennå. Uavhengig av utfallet av dette utredningsarbeidet vil utredningen kunne gi verdifull kunnskap som også vil komme andre prosjekter til gode.