Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1328 (2009-2010)
Innlevert: 02.06.2010
Sendt: 03.06.2010
Besvart: 09.06.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Mener statsråden at den store statlige støtte til markedsføring av kjøtt og tilsvarende mangel på virkemidler for å styrke sjømat på det norske markedet er i tråd med Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen, og hva vil statsråden gjøre for å øke inntaket av sjømat blant befolkningen, spesielt blant barn og unge?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2010 kan vi lese at regjeringen ønsker å følge opp Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen. Helsedirektoratet påpeker at den største ernæringspolitiske utfordringen er å øke inntaket av fisk og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen. Et ensidig kosthold har klare ernæringsmessige svakheter som bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, tannråte og jernmangel.
Til tross for dette bevilger staten store beløp til informasjon om og markedsføring av kjøtt, mens det ikke eksisterer noen tilsvarende finansieringsordning for informasjon om fisk. Nylig har også merkeordningen NYT NORGE blitt opprettet. Ordningen, som administreres av en stiftelse opprettet av Landbruks- og Matdepartementet, omfatter kun landbruksprodukter og ikke sjømat.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er glad for spørsmålet om vi bør øke forbruket av fisk og sjømat. Det vises til Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, der det er et mål å øke forbruket av fisk og sjømat.

12 departementer står bak denne handlingsplanen, herunder både Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. En rekke tiltak er under gjennomføring, og flere vil trolig ha direkte betydning for fiskeforbruket.

Det er riktig at det brukes en god del midler på markedsføring av kjøtt, finansiert med midler fra omsetningsavgiften. Det er imidlertid ikke korrekt at det ikke finnes en ordning for markedsføring av fisk. Fra Fiskeri- og kystdepartementet er jeg informert om at Eksportutvalget for fisk (EFF) i juli 1994 ble gitt ansvaret for fellesmarkedsføringen av sjømat i Norge etter at Opplysningskontoret for fisk ble nedlagt i 1991.

EFF finansieres gjennom en eksportavgift på all sjømat som sendes ut av landet. De er organisert som et aksjeselskap eid av Fiskeri- og kystdepartementet og administrert gjennom et styre oppnevnt av departementet. En del av eksportavgiften settes av til tiltak på hjemmemarkedet.

I 2010 er EFFs samlede budsjett rettet mot hjemmemarkedet i overkant av 27 millioner kroner. Hovedmålsettingen for satsningen er å øke omsetningen av sjømat i Norge. Tiltak i dagligvarehandelen vil, sammen med nettsiden for oppskrifter Godfisk.no, være prioriterte kanaler fremover for å oppnå målsettingen om økt konsum i det norske markedet.

Et av tiltakene i Handlingsplan for bedre kosthold er ”Fiskesprell”, som startet opp som pilotprosjekt i 2007 og fra 2008 er etablert på landsbasis. Prosjektet er et spleiselag mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, EFF og fiskesalgslagene. Prosjektet har i skoleåret 2009/10 en ramme på 6,1 mill kroner.

Fiskesprell er et prosjekt med sterk og positiv forankring på mange nivåer og anses som et lokomotiv innenfor arbeidet mot det norske markedet. Organiseringen gjennom folkehelsekoordinatorene ute i de enkelte fylkene gir prosjektet faglig tyngde og troverdighet - og ikke minst et ekte engasjement. Videre omfatter prosjektet barnehagebarn, elever, foreldre, lærere og ansatte, og ikke minst media som uten unntak presenterer prosjektet som positivt.

Aktiviteten rettet mot ungdomsskolen har vært basert på nyutviklet undervisningsmateriell tilpasset læreplanen i mat- og helsefaget for 9.-klassetrinnet. Skolene som har deltatt i prosjektet, har mottatt råvarestøtte på 20 kroner per elev til innkjøp av fiskefilet. Støtten har vært avgjørende for rekrutteringen, og fiskesalgslagene har bekreftet videre økonomisk råvarestøtte for kommende år. Aktiviteten rettet mot barnehager har vært heldagskurs for barnehageansatte, organisert som en del av folkehelsearbeidet i det enkelte fylke.

Undervisningsmateriell tilpasset barnehage og skole, utviklet av EFF i samarbeid med Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) og Helsedirektoratet, holder svært høy kvalitet og høster mange positive tilbakemeldinger. Videre har utdanningen av kursholdere gjort at Fiskesprell har et stort antall dedikerte og faglig dyktige kursholdere over hele landet. At undersøkelser viser gode resultater i form av atferdsendring, er svært positivt. Dette forteller oss at potensialet er stort, ettersom vi i dag kun når ut til et begrenset antall barnehager og skoler.

Det er også gjennomført en rekke andre tiltak der økt forbruk av fisk er en av målsettingene. I 2007 ble reviderte retningslinjer for mat og måltid i barnehagen lansert, og egen veileder og pedagogisk materiell er utarbeidet og tilbudt alle barnehager. Fisk er et viktig punkt her.

Helsedirektoratets ”Kokebok for alle”, sist revidert i 2009, tilbys gratis til alle elever på ungdomstrinnet og til lærerstudenter i ”Mat og helse”. Den inneholder enkle og gode oppskrifter på fiskeretter og er også solgt til selvkost i 20 000 eksemplarer til kommunene til ulike formål.

Sunnhetsmerkeordningen på mat, Nøkkelhullet, er en felles nordisk merkeordning der forskrift ble fastsatt 17. juni 2009. Nøkkelhullsmerking kan i utgangspunktet brukes bare på ferdigpakkede varer. Unntak er frukt, grønt og fisk, slik at i fiskedisken kan det merkes med nøkkelhull på ubearbeidet fisk og sjømat, selv om den ikke er innpakket. Dette gjelder også frosset fisk. Tilsvarende gjelder ikke for kjøtt.

Undersøkelser viser at 9 av 10 som handler inn mat, kjenner til nøkkelhullsmerket. Det skal gjennomføres en ny informasjonskampanje for nøkkelhullet som involverer både forbrukere og dagligvarehandel, i begynnelsen av 2011, med hensikt å øke kjennskap til og kunnskap om merkeordningen.

Departementet har videre gitt Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge grunnlaget for en eventuell utvidelse av nøkkelhullsmerking av matvarer til kiosk, bensinstasjons- og serveringsmarkedet innen utgangen av 2010. Dette vil også kunne bli et viktig tiltak for å øke forbruket av fisk.

I spørsmålet reises også spørsmålet om merkeordningen NYT NORGE. Det er riktig at fisk ikke innbefattes av denne ordningen. Norsk sjømat - både i utlandet og hjemme - markedsføres gjennom profilen og merket "NORGE-Norsk sjømat". Det arbeides kontinuerlig med at sjømatprodusentene også på hjemmemarkedet skal ta i bruk dette opprinnelsesmerket. EFF arbeider også med merking av fisk med særskilte kvaliteter, som for eksempel fersk torsk og skrei.

En arbeidsgruppe i regi av Nasjonalt råd for ernæring har nylig lagt fram utkast til nye kostråd. I utkastet som foreligger, er det konkrete anbefalinger for økt fiskeforbruk. Utkastet er lagt ut til kommentarer og vil etter behandling resultere i konkrete kostråd fra Helsedirektoratet. Disse vil igjen være basis for videre kostholdstiltak.

Jeg vil understreke at jeg er opptatt av å finne fram til flere gode tiltak for å øke fiskeforbruket og vil i samarbeid med fiskeri- og kystministeren videreføre arbeidet vi nå er i gang med for å få til dette.