Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1352 (2009-2010)
Innlevert: 04.06.2010
Sendt: 07.06.2010
Besvart: 11.06.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): I Asker har innehaver av Trekanten renseri klaget en konkurrent inn for Konkurransetilsynet. Konkurrenten er å anse som en dominerende aktør i bransjen på lokalmarkedet i Asker og Bærum. Trekanten renseri mener konkurrenten har brutt konkurranseloven pga. ulovlig underprising. Konkurransetilsynet valgte å la være å realitetsbehandle klagen og viste til mangel på ressurser.
Hva gjør Konkurransetilsynet for å sikre fri konkurranse også blant små aktører, og hva må til for at små aktører kan få medhold?

Begrunnelse

Store deler av norsk næringsliv lever i en konstant konkurransesituasjon. Dette gjelder også tjenestesektoren som er i sterk vekst. Det at bra for kundene at det tilbys varer og tjenester i konkurranse med hverandre. Det sikrer bedre service, hindrer overpris og at aktører får monopol på et gitt område som på sikt er uheldig for kunden. Men det er også bra for samfunnet som helhet, siden det er med på å sikre en mer optimal utnyttelse av ressursene. Dette gjelder små og store bedrifter, i alle sektorer og over hele landet.
Å håndheve den frie konkurransen kan være krevende. Det er svært mange aktører og bedrifter registrert i Brønnøysundregisterne og mange kan oppleve at konkurransen er hard. At mange velger å klage til Konkurransetilsynet når de opplever tøff konkurranse er ikke unaturlig. Det er forståelig at tilsynet kan ikke gå inn i alle disse sakene.
Samtidig er det viktig at det ikke blir slik at små bedrifter som er i små markeder ikke har samme rettigheter som større aktører i større markeder. Alle har etter mitt skjønn lik rett til en åpen konkurranse. Og kundene har interesse av at det er et mangfold av tilbydere også innen områder hvor omsetningen ikke når milliarden.
I saken fra Asker som omtales i spørsmålet vil en utkonkurrering av Trekanten Renseri betyr at en allerede svært dominerende tilbyder i et lukrativt marked vil bli nesten enerådende. Gjennomsnittsinntekten i Asker og Bærum er langt høyere enn landsgjennomsnittet. Markedet for renseritjenester er derfor større enn mange andre steder, og derfor også mer lukrativt.
Innehaveren av Trekanten renseri hevder den ulovlige underprisingen har foregått i underkant av et år. Det er lang tid og burde være en viktig grunn til å undersøke om det her har skjedd noe ulovlig.
På denne bakgrunn ber jeg om statsrådens vurdering av om også slike små nisjemarkeder bør være gjenstand for Konkurransetilsynets oppmerksomhet.
Det er en statlig oppgave ut fra de samfunnshensyn jeg har vist til.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Marianne Aasen gjelder Konkurransetilsynets avgjørelse A2009 -27 av 8. juni 2009 om avslag på anmodning om opphør etter konkurranseloven § 12 første ledd fra Trekanten Renseri AS. I avgjørelsen avslo tilsynet anmodningen fra Trekanten Renseri AS (klager) om å gripe inn mot Asker rens & skjorteservice, for påstått misbruk av en dominerende stilling i strid med forbudet i konkurranseloven § 11. Klager hevdet at Asker rens & skjorteservice drev ulovlig underprising. Ut fra informasjonen Konkurransetilsynet hadde mottatt i saken, fant imidlertid tilsynet det som lite sannsynelig at den påståtte handlingen med reduksjon i pris innebar et ulovlig misbruk i strid med lovens § 11. På denne bakgrunn fant tilsynet ikke grunn til å prioritere ytterligere ressurser til videre undersøkelser av påstanden om mulig overtredelse av konkurranseloven § 11, og avsluttet saken på bakgrunn av en ressursprioritering. Trekanten Renseri AS påklaget ikke avgjørelsen til departementet, jf. konkurranseloven § 12 tredje ledd.
Da den nye konkurranseloven ble innført i 2004, ble det lagt stor vekt på i størst mulig grad å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet. Av den grunn er departementets adgang til å overprøve tilsynets vedtak begrenset til de tilfeller der det foreligger en klage, jf. konkurranseloven § 8 andre ledd tredje punktum. Trekanten Renseri AS har ikke klaget tilsynets avgjørelse inn for departementet. Følgelig har ikke departementet behandlet tilsynets avgjørelse.
Stortingsrepresentanten stiller mer generelt spørsmål om hva Konkurransetilsynet gjør for å sikre fri konkurranse blant små aktører, og hva som må til for at slike skal få medhold i tilsynets saksbehandling. Representanten ber videre om min vurdering av om også slike nisjemarkeder, som nevnt i saken ovenfor, bør være gjenstand for Konkurransetilsynets prioriteringer.
Konkurransetilsynet arbeider for å fremme konkurranse for å bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser til beste for forbrukerne og næringslivet. Det prøver å skape forståelse for at sunn konkurranse gir økt velferd. Et av tilsynets virkemidler i denne forbindelse er å føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markeder, gjennom blant annet å kontrollere at lovens forbud overholdes, jf. konkurranseloven §§ 10 og 11.
Konkurranseloven § 12 første ledd gir Konkurransetilsynet en mulighet til å pålegge foretak som overtrer forbudene i konkurranseloven § 10 eller § 11 å bringe overtredelsen til opphør. Et eventuelt pålegg kan være initiert av tilsynet selv, eller det kan foreligge en anmodning fra andre om at tilsynet skal gi et slikt pålegg. I forbindelse med den nye konkurranseloven i 2004 ble det, som nevnt foran, lagt stor vekt på i størst mulig grad å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet. En viktig side ved tilsynets selvstendige stilling er at det selv kan prioritere mellom hvilke enkeltsaker det ønsker å ta opp. Tilsynet er som faginstans nærmest til å vurdere konsekvensene for andre saker av å legge ned mer ressurser i en spesiell sak. Det betyr at tilsynet må foreta en avveiing mellom nasjonale saker som kan berøre mange forbrukere og lokale saker. Praksis viser at tilsynet forfølger en blanding av slike saker også basert på sannsynlighet for å kunne påvise en overtredelse, slik prioriteringskriteriet var i denne saken.
I forbindelse med en klage over tilsynets avgjørelse etter konkurranseloven § 12, vil departementet imidlertid vurdere om det foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for en slik prioritering. Departementet vil også prøve om tilsynets prioriteringer er i samsvar med overordnete prioriteringer. Disse framgår av dokumenter som statsbudsjett og tildelingsbrev.