Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1361 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 11.06.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Representanter fra den norske regjeringen har ved flere anledninger de siste årene besøkt Cuba uten å møte representanter fra opposisjonen. Begrunnelsen har vært at slike møter vil gjøre det umulig å møte representanter fra regimet. Direkte møter er imidlertid avgjørende for å gi støtte og legitimitet til de som arbeider for en demokratisk utvikling på Cuba.
Vil regjeringen i den nærmeste fremtid ta initiativ til å besøke Cuba med det eksplisitte formål å møte representanter fra opposisjonen?

Begrunnelse

Utenriksministeren og utviklingsministeren har i ulike anledninger blitt utfordret på behovet for å møte opposisjonen på Cuba direkte, og ikke bare ha kontakt gjennom ambassaden. Opposisjonslederen Oswaldo Payá ba blant annet selv om et møte med utviklingsministeren i forbindelse med hans besøk i april. Se spørsmål 884, 1068, 1109 (2009-2010), 482 og 721 (2008-2009). Så langt har imidlertid regjeringen ikke ønsket å møte opposisjonelle, fordi formålet med besøkene har vært å møte representanter for regimet, og disse har nektet å møte norske representanter dersom de også møter dissidenter på samme besøk.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen tar sikte på å videreføre dialogen med cubanske myndigheter og med den katolske kirken og andre deler av sivilsamfunnet. Kontakt og dialog er etter mitt syn det beste virkemiddel for å kunne påvirke og bidra til en demokratisk utvikling i landet.

Som kjent aksepterer ikke cubanske myndigheter at det under offisielle politiske besøk også inngår kontakt med opposisjonen/dissidenter. Dette er et dilemma i vår kontakt med Cuba.

Samtidig vil jeg understreke viktigheten av den kontakten ambassaden over flere år har opparbeidet med sentrale opposisjonelle. Ved å opprettholde og videreutvikle denne kontakten, gir vi fra norsk side støtte og legitimitet til den ikke-voldelige interne opposisjonen. Samtidig har vi muligheten til direkte påvirkning gjennom politiske møter med myndighetene og store deler av sivilsamfunnet. Denne arbeidsmetoden er etter min mening den mest optimale i dagens situasjon på Cuba. Det foreligger for tiden ingen planer om besøk til Cuba i nær fremtid for norske regjeringsmedlemmer.