Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1363 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 11.06.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Land for land-rapportering er et viktig element i en ny regnskapsstandard som kan bidra til å bekjempe skatteunndragelse fra multinasjonale selskaper. Standarden krever at selskapene må rapportere på nøkkeltall i alle land, jurisdiksjoner, de opererer i. Utviklingsland taper penger på kapitalflukt og selskapsinterne transaksjoner spiller en rolle i dette. Land for land-rapportering vil kunne bidra til å motvirke dette.
Hva er Norges posisjon i forhold til en slik ny land til land rapporteringsstandard?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg antar at regnskapsstandarden som representanten Syversen viser til, er det pågående arbeidet med en regnskapsstandard om utvinningsvirksomheter (”Extractive activities”) i regi av organisasjonen International Accounting Standards Board (IASB).

IASB er en privat organisasjon som fastsetter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I Europa har disse standardene særlig stor betydning, siden børsnoterte foretak i EU er pliktige til å anvende standardene i konsernregnskapet. IFRS-standardene innlemmes i EF-retten gjennom særskilte kommisjonsforordninger etter en særskilt gjennomføringsprosedyre. Disse kommisjonsforordningene er EØS-relevante, og tas inn i EØS-avtalen ved egne beslutninger i EØS-komiteen. I Norge blir EØS-reglene gjennomført i norsk rett ved at Finansdepartementet fastsetter forskrifter som svarer til kommisjonsforordningene.

Den 6. april 2010 sendte IASB et diskusjonsnotat (”discussion paper”) om utvinningsvirksomhet (gruvedrift, oljevirksomhet mv.) på høring, med høringsfrist 30. juli 2010. Formålet med notatet er å analysere

”the unique financial reporting issues applicable to extractive activities”.

Bakgrunnen for arbeidet er ikke direkte relatert til å motvirke kapitalflukt fra utviklingsland og/eller å bekjempe skatteunndragelse og korrupsjon. Notatet er utarbeidet av en prosjektgruppe nedsatt av IASB. Med bakgrunn i innspill som framkommer i høringen vil IASB beslutte hvorvidt det skal utarbeides en særskilt regnskapsstandard for utvinningsvirksomhet samt utrede det nærmere innholdet i en slik standard.

I rapporten er innspill fra frivillige organisasjoner som støtter den internasjonale kampanjen ”Publish What You Pay” vurdert. Kampanjen søker å bidra til åpenhet rundt forvaltningen av ressurser i utviklingsland ved at foretak som driver utvinningsvirksomhet skal opplyse om beløp som er betalt til myndighetene i vedkommende stat samt informasjon om olje- og gassreserver, produksjonsinntekter mv. Et sentralt siktemål for kampanjen er at all informasjon skal gis for hver enkelt stat samlet (”land-til-land-rapportering”). Formålet med slik rapportering er å gi informasjon som gjør det sivile samfunn (innbyggere, presse mv.) i stand til å vurdere hvordan naturressursene i den enkelte stat forvaltes.

Prosjektgruppen nedsatt av IASB har lagt til grunn at de konkrete forslagene i rapporten vil medføre at blant annet utviklings- og produksjonskostnader vil bli rapportert på land-til-land-basis i den grad disse er vesentlige for det regnskapspliktige foretak. Derimot anser prosjektgruppen at eventuell rapportering av beløp som er betalt til vedkommende stats regjering må utredes nærmere. På denne bakgrunn anbefaler gruppen at land-til-land-rapportering av betalinger vurderes nærmere ut fra en kost/nytte-betraktning.

Når det gjelder innholdet i rapporten, vil jeg først understreke at det er positivt med regler og standarder som bidrar til åpenhet. Slik åpenhet har egenverdi i økonomiske forhold av betydning for nasjonale og allmenne interesser, og kan i noen grad også supplere andre og mer målrettede tiltak for å sikre at riktig inntekt blir oppgitt til beskatning i de ulike land. Ved vurderingen av forslagene må det imidlertid tas hensyn til at primærbrukerne av regnskapene er långivere, investorer mv. (”capital providers”). Videre er det klart at de nærmere konsekvensene av land-til-land-rapportering må utredes nærmere. I denne sammenhengen er det avgjørende at regnskapsbrukerne og de regnskapspliktige gir uttrykk for sine synspunkter, slik IASB nå har lagt til rette for gjennom offentlig høring av rapporten. Som nevnt ovenfor vil IASB ta stilling til om det skal utarbeides en regnskapsstandard for utvinningsvirksomhet med bakgrunn i høringsinstansenes innspill.

På denne bakgrunn har jeg foreløpig ikke konkludert med om det er aktuelt å støtte de enkelte forslagene i rapporten. Jeg presiserer at dersom IASB utarbeider en ny

standard for utvinningsvirksomhet, vil Regjeringen kunne gi uttrykk for Norges syn i forbindelse med at standarden innlemmes i EF-retten.