Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1364 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 11.06.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Antall studenter som blir tatt for juks, eller oppgir at de har jukset til eksamen er høyt og økende. Sannsynligheten for å bli tatt er lav og sanksjonene er milde.
Ser statsråden nødvendigheten av en gjennomgang av rutiner når det gjelder å avdekke juks, og å sørge for strengere sanksjoner ved bevisst juksing til eksamen?

Begrunnelse

Senest i mars i år kunne studentaviser vise til en undersøkelse som viste at 5 % av studentene oppgir at de jukser på eksamen. Omtrent samtidig ble 5 doktorgradsstudenter i etikk avslørt i juks. Omfanget både av de som blir tatt for juks og de som oppgir at de jukser har vært økende de siste årene.
Det er på det rene at sannsynligheten for å bli tatt er minimale. Dette viser behovet for en gjennomgang av rutinene lærestedene har for å avdekke juks.
Videre viser dette oss at de sanksjoner som foreligger i dag overfor de som blir tatt i juks ikke fungerer avskrekkende.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg er enig med representanten Hanekamhaug i at det er svært viktig at vi innenfor høyere utdanning har systemer som sikrer at fusk forebygges og avdekkes. Det er også viktig at fusk møtes med et enhetlig sanksjonsnivå.
Universitets- og høyskoleloven inneholder et eksplisitt forbud mot bruk av falske vitnemål og dokumenter utstedt av falske institusjoner. Bruk av slike falske dokumenter blir regelmessig fulgt opp ved at institusjonene anmelder dette forholdet til politiet.
Videre gir universitets- og høyskoleloven hjemmel for å annullere eksamen og utestenge kandidater fra institusjonen og frata dem retten til å gå opp til eksamen ved universiteter og høyskoler i inntil ett år, der kandidater på uredelig vis har skaffet seg adgang til å gå opp til eksamen, eller har forsøkt å fuske eller forsettlig eller uaktsomt har fusket til eksamen. I lovforarbeidene understrekes det at den generelle utviklingen i teknologisk kildemateriale stiller krav til at studentene utøver aktsomhet i sin bruk av ulike kilder. Samtidig understrekes betydningen av at universiteter og høyskoler veileder studentene i riktig kildebruk.
Klager over vedtak i fuskesaker behandles av Felles klagenemnd. Denne nasjonale klagenemnden har eksistert siden 1. april 2006, og den har i tidsrommet frem til
1. januar 2009 behandlet 80 fuskesaker. Felles klagenemnd gir i sin årsmelding for 2008 en redegjørelse for forvaltningspraksis på dette området. Klagenemnden gjør her blant annet rede for hva som er å anse som fusk i lovens forstand, hvordan kravet til subjektiv skyld skal forstås og hvilke beviskrav som gjelder. Den gir videre en anvisning på anbefalt reaksjonsnivå og fremhever betydningen av å informere om hva som regnes som fusk.
Klagenemndens årsmelding distribueres til alle universiteter og høyskoler, og bidrar til at sektoren holder oppmerksomheten på fuskeproblemet, legger til grunn en felles forståelse av hva som er fusk og sanksjonerer fusk på en enhetlig måte.
Dersom en utdanningsinstitusjon, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen eller Samordna opptak oppdager at en søker har utlevert falske dokumenter, skal de ifølge universitets- og høyskoleloven gjensidig informere hverandre etter at forholdet er anmeldt til politiet. Videre kan universiteter og høyskoler informere andre høyere utdanningsinstitusjoner om vedtak om annullering av eksamen på grunnlag av fusk.
Denne informasjonsutvekslingen skal forhindre at utestengte studenter gis opptak på andre høyere utdanningsinstitusjoner i utestengningsperioden. Departementet arbeider nå med å utforme retningslinjer for slik informasjonsutveksling. Disse retningslinjene skal legge til rette for et brukervennlig system som sikrer en enhetlig praksis for informasjonsutveksling, og som samtidig ivaretar personvernhensyn på en god måte.