Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1365 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 11.06.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): En betydelig del av befolkningen har dysleksi. Man kan også anta at deler av frafallet i skolen skyldes dette. Samtidig som tidlig avdekking er viktig for å opprettholde normal progresjon oppgir flere lærere at de føler de ikke har nok kompetanse til å oppdage dysleksi blant skoleelever. Det finnes også eksempler på at elever går gjennom hele grunnskolen uten å bli diagnostisert.
Vil statsråden vurdere å bidra til å integrere mer kompetanse om avdekking av elever med dysleksi i lærerutdanningen?

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Til erstatning for dagens allmennlærerutdanning starter vi fra høsten to nye lærerutdanninger rettet mot årstrinn 1–7 og 5–10 i grunnskolen. De nye utdanningene skal gi mer spesialisert faglig og pedagogisk kompetanse for undervisning på ulike trinn og de skal styrke lærernes kunnskaper og ferdigheter i å vurdere den enkelte elevens læring og tilpasse undervisningen til hver elevs forutsetninger.
Et viktig element i de nye grunnskolelærerutdanningene er et nytt og utvidet pedagogikkfag, pedagogikk og elevkunnskap, som skal være et viktig redskap til å styrke lærernes kompetanse i å undervise i de grunnleggende ferdigheter og gi tilpasset opplæring. Faget skal gi forståelse for mangfoldet blant elevene, både i bakgrunn, faglige forutsetninger, måter å lære på og ulike elevers særlige behov. En del av lærerkompetansen er å kunne se når elever trenger en spesiell oppfølging og delta i vurdering av eventuelt behov for å trekke inn pedagogisk spesialkompetanse.
Basert på målene i St. meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen og Innst. S. 185 (2008–2009) har Kunnskapsdepartementet fastsatt forskrift om rammeplan for de nye grunnskolelærerutdanningene. En viktig del av denne er beskrivelser på et overordnet nivå av forventet læringsutbytte ved fullført utdanning, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Uten at kompetanse til å avdekke dysleksi hos elever er nevnt spesielt, har forskriftens mer generelle læringsutbyttebeskrivelser klare krav til kunnskaper og ferdigheter som omfatter denne type kompetanse. Det rammeplanutvalget som departementet oppnevnte for å lage utkast til forskrift, utviklet også og står ansvarlig for nasjonale retningslinjer som gir utfyllende læringsmål for de enkelte fagene. I retningslinjene for norskfaget er det bl.a. presisert at studentene skal kunne kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring og oppdage lese- og skrivevansker. Læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften og retningslinjene skal legges til grunn for institusjonenes bestemmelser om faglig innhold, pensum, arbeidsformer og vurderingsordninger i program- og fagplaner for de nye grunnskolelærerutdanningene.