Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1366 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 14.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Flere norske kommuner har innført nye begrensninger i skjenketidene for alkohol.
Kan statsråden opplyse om hvordan kriminalitetsutviklingen så langt har vært der dette nå er prøvet ut?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Økningen i alkoholbruken i befolkningen de senere årene gir store utfordringer, særlig i de større byene. Det er en veldokumentert sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og omfanget av alkoholrelaterte skader. De fleste akutte alkoholskadene rammer det store flertallet av befolkningen, ikke bare en mindre gruppe misbrukere. Likeledes er det en velkjent sammenheng mellom alkoholbruk og forekomst av visse typer kriminalitet. Ikke minst sammenhengen mellom alkoholbruk og vold er en av de best dokumenterte sammenhenger man har på dette området. Økt tilgjengelighet til alkohol gir også økt forbruk av alkohol. Også internasjonal forskning viser entydig at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold og at økt alkoholkonsum gir økt vold.

Dette blir også understreket i NOU 2010:13 Drap i Norge i perioden 2004 – 2009 som nylig er lagt fram. I utredningen refereres det til undersøkelser fra de nordiske land med mer beruselsesdrikking, herunder helgefyll, der andelen alkoholrelaterte voldstilfeller utgjør 70 – 80 % av voldstilfellene samlet, mens de i land som USA og Canada utgjør omkring 50 %. I utredninger understreker utvalget med henvisning til forskningslitteratur at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens. Den samme tendens viser seg også når det gjelder risikoen for å bli utsatt for vold.

Drap er den alvorligste form for vold, men også andre former for vold henger hyppig sammen med alkoholkonsum. I nevnte utredning refereres det til undersøkelser som viser at selv om en relativt stor del av alkoholrelaterte slagsmål kan tilskrives en relativt liten gruppe i befolkningen som drikker mest, har man likevel sett at størstedelen av den alkoholrelaterte volden likevel må tilskrives alkoholbrukere som ikke er i en høyrisikogruppe. Dette er etter min oppfatning viktig kunnskap for hvordan vi utformer vår alkoholpolitikk, herunder skjenkepolitikken. Både antall skjenkesteder og lengden på skjenketiden påvirker det samlede konsum alkoholholdig drikk. Flere kommuner har erfart at lang skjenketid har uheldige konsekvenser, ikke minst når det gjelder forekomst av voldshandlinger nattestid. Lengst mulig skjenketid innen alkohollovens rammer medfører en stor belastning arbeids- og ressursmessig også for politiet.

Jeg har derfor med tilfredshet notert meg at flere kommuner nå bruker alkoholloven til å forebygge vold ved at man har kortet inn på skjenketiden om natten. Også politiet har vært en pådriver for å få til en reduksjon i skjenketiden. Det foreligger imidlertid ingen samlet analyse over virkningene på den samlede kriminalitetsutviklingen, slik representanten Høybråten spør om. Det kreves et større forskningsarbeid for å kunne beskrive kriminalitetsutviklingen og hvordan den eventuelt blir påvirket av en innskrenking i skjenketiden i de områdene der dette er gjort. Imidlertid har politiet flere steder erfart at sentrumssteder i kommuner der man har innskrenket skjenketiden, har blitt roligere på nattestid og at volden og ordensforstyrrelsene har minket.

Jeg vil i den sammenheng vise til hva man har gjort i Trondheim og hvilke erfaringer man har hatt etter at skjenketiden ble innskrenket med én time fra kl. 03.00 til kl. 02.00 den 1. oktober 2008. I en rapport, utarbeidet av Sør-Trøndelag politidistrikt, har man påvist at antall anmeldelser for vold som er registrert i Trondheim sentrum (Midtbyen politisone) der hovedtyngden av skjenkesteder ligger, gikk ned med 22,4 % fra 2008 til 2009. Sammenlikner man to hele år med ulike skjenketider (kl. 03 i 2007 og kl. 02 i 2009), gikk andelen registrerte legemssaker ned med 33,7 % fra 2007 til 2009. I rapporten påpekes at nærmere ¾ av de registrerte sakene i 2009 skjedde på fredag, lørdag og søndag. Dessuten er det verd å merke seg at antallet legemssaker som skjedde mellom kl. 03 og kl. 04 ble redusert med hele 68 % ett år etter innskjerpingen av skjenketiden. En slik reduksjon representerer en gledelig og vesentlig helsegevinst for potensielle ofre, samtidig som også politiet kan benytte ressursene til andre vesentlige oppgaver.

Etter min oppfatning er de kommunene som strammer inn når det gjelder skjenkepolitikken, enten det gjelder antall skjenkesteder, kontroll med utskjenking av alkoholholdig drikk eller skjenketiden, på riktig vei for å forebygge kriminalitet som vold og hærverk, i tillegg til å minske risikoen for å bli utsatt for vold. Derfor skal kunnskap om konsekvensene av en liberal salgs- og skjenkepolitikk danne grunnlag for regjeringens forebyggende innsats for å redusere alkoholrelaterte skader og kriminalitet. Jeg vil legge til rette for at det lokalt fortsatt gjennomføres tiltak for å begrense alkoholbruk og skader. Begrensning i tilgjengelighet og innstramming i salgs- og skjenketider, samt begrense overskjenking, særlig blant ungdom, er slike tiltak. I den forbindelse er videreutvikling og effektivisering av det tverretatlige arbeidet viktig, bl.a. ved å forsterke lokale organer som politiråd og Samordning av lokale tiltak (SLT).

På sikt mener jeg det vil være nødvendig å innhente en samlet oversikt over erfaringene som kommunene, helsevesenet og politiet gjør med tiltak innen alkoholpolitikken, bl.a. med innskrenking av skjenketidene, både når det gjelder kriminalitetsutviklingen og helseskader som følge av kriminalitet, herunder voldsutøvelse. Endringen bør imidlertid får virke noe tid før det er hensiktsmessig å iverksette en større evaluering.

Den positive utviklingen med henblikk på nedgangen i antallet voldssaker, kan imidlertid ikke leses uavhengig av den betydelige økningen av politikraften denne regjeringen har lagt til rette for. For 2010 er det bevilget 1.3 milliarder til politiet. I tillegg var det rekordopptak på politihøgskolen med 720 studenter samt at 460 sivile stillinger ble videreført fra krisepakken. Regjeringen har dermed økt budsjettet for politi og påtalemyndighet med om lag 2,85 milliarder kroner nominelt i perioden 2006-2010.