Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1368 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 16.06.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Gjennom bestemmelser om vei - og gateutforming settes det i Veinormal Håndbok 017 krav om sikt for biltrafikk i uregulerte veikryss (kryss uten lys). Når bestemmelsene brukes bokstavlig og ukritisk kan det legge betydelige begrensninger på utnyttelse og bruk av eksisterende eiendommer og for ny bebyggelse.
Vil statsråden se på endring av Veinormal Håndbok 017 som på en mer fleksibel måte tar hensyn til trafikkmengde, på forskjell på vei, gate og avkjørsel (blindvei)?

Begrunnelse

Bestemmelsene om vei- og gateutforming brukes bl.a. i forbindelse med behandling av byggesøknader i byer/byområder. Unyanserte bestemmelser og ikke minst unyansert bruk kan medføre at enklere byggesaker kan bli omfattende, langvarig og kostnadskrevende. En oppmykning gjennom endring eller presisering av gjelde regelverk kan sikre at enklere byggesaker nettopp behandles som enkle og ikke gjøres vanskelig gjennom et byråkratiserende regelverk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Vegnormalene er en serie håndbøker om dimensjonering og utforming av offentlige veger. Vegnormalene utarbeides for alle offentlige veger. De kan fravikes av vegholder, det vil si Vegdirektoratet for riksveger, fylkeskommunen for fylkesveger og kommunen for kommunale veger. Dette framgår av forskrift etter veglovens § 13 om anlegg av offentlig veg av 29.03.2007. Mitt inntrykk er at kommuner og fylkeskommuner er fornøyd med dette. Man har tilgang til den beste kompetansen, samtidig som man kan ta lokale hensyn.
Jeg vil understreke at sikt er en viktig størrelse for trafikksikkerhet, trafikkavvikling og følelse av trygghet. Samtidig vil siktsoner legge begrensninger på arealbruken nær krysset. Slike motstridende hensyn er det ofte. Dette er løst ved at vegnormalene gir krav fundert i forskning og beste praksis, samtidig som vegholder har myndighet til å fravike i spesielle situasjoner. Fravik bør følges av en ros-analyse (risiko og sikkerhet) der det dokumenteres at kompenserende tiltak gir like god sikkerhet.
Jeg mener at siktkravene i vegnormalene er fornuftige og godt begrunnet, samtidig som systemet åpner for at den aktuelle vegmyndigheten kan fravike normalkravene dersom andre tungtveiende grunner gjør det nødvendig. Etter min vurdering er det derfor ikke grunn til å vurdere endring i siktkravene for kryss og avkjørsler nå.