Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1383 (2009-2010)
Innlevert: 09.06.2010
Sendt: 10.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hvilke grep vil justisministeren ta for at bemanningssituasjonen ved Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt generelt, og ved Haugesund politistasjon spesielt, bringes til et akseptabelt nivå slik at man får en fullt ut operativ polititjeneste som gir trygghet for befolkningen?

Begrunnelse

Politidekningen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ligger langt under landsgjennomsnittet per innbygger. Denne lave bemanning gir ofte lang utrykningstid og medfører både dårlig service og utrygghet for befolkningen. Bemanningssituasjonen går også ut over sikkerheten for polititjenestemennene.
Ved Haugesund politistasjon har bemanningsproblemer medført at den forebyggende gruppe er redusert fra 4 til 2 tjenestemenn og stasjonen har 4 vakante stillinger som ikke blir besatt grunnet mangel på driftsmidler. Både tillitsvalgte og ledelse roper nå et varsku om denne alvorlige situasjonen.
De siste dagers presseoppslag om betydelige innsparinger i politiets budsjetter med muligheter for at 500 stillinger i politiet fjernes på landsbasis, gir heller ikke signaler om at situasjonen blir forbedret med det første.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politidirektoratet har forelagt spørsmålet for politimesteren i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, som opplyser at distriktet ikke oppfatter å bli behandlet på annen måte enn øvrige politidistrikt.
Det er riktig at politidistriktet ved Haugesund politistasjon midlertidig har omdisponert to personer fra forebyggende gruppe til andre oppgaver innen etterforsking, og for å styrke den operative tjenesten. Distriktet understreker at dette ikke er en permanent ordning. Det medfører også riktighet at det er en viss ledighet ved Haugesund politistasjon. Distriktet vil imidlertid i løpet av juni lyse ut flere ledige stillinger med sikte på ansettelse fra 1. september 2010. Distriktet vurderer også omprioriteringer med formål å styrke driftsenhetenes økonomiske situasjon ut året.
Det er ikke politidistriktets oppfatning at den bemanningssituasjon som er beskrevet medfører en situasjon som går ut over sikkerheten til mannskapene, eller medfører en generell utrygghet i politidistriktet. Tvert i mot har politidistriktet god måloppnåelse så langt i år. Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2008 og 2009 viser også at befolkningen i distriktet er på nivå med landet for øvrig i forhold til det å være fornøyd med service og det trygghetsskapende arbeidet.
Presseoppslag den siste tiden om betydelige innsparinger i politiets budsjetter med muligheter for at 500 stillinger i politiet fjernes på landbasis, gir ikke en riktig beskrivelse av hva som er realiteten. Politidirektoratet holder i 2010 igjen ca 180 millioner kroner (1,6 prosent) av tildelingen til politidistriktene og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT. Slike fellessatsinger kan bare gjennomføres sentralt. Satsingen vil gi politiet gevinster i form av bedre og sikrere IKT-systemer. IKT-satsingen går ikke på bekostning av operativt politiarbeid, men er snarere en nødvendig forutsetning for den operative innsatsen. Til tross for denne satsing på IKT er budsjettet til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt økt fra 161 millioner kroner i 2009 til 174 millioner i 2010, en økning på 8 prosent.
Hvert politidistrikt får årlig tildelt en ramme som skal dekke samtlige lønns- og driftsutgifter. Det er politimesteren som disponerer rammen, og som må tilpasse sine utgifter i forhold til tildelt budsjett. Det betyr at et politidistrikt som et år får økte utgifter til eksempelvis husleie, må dekke denne økningen ved å redusere utgiftene på andre områder.
Regjeringen har i perioden 2006-2010 prioritert en påkrevd styrking av politi og påtalemyndighet. Budsjettet er økt fra 8,7 milliarder kroner i 2006
til 11,6 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 2,9 milliarder kroner (32,8 prosent). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.
En av de største utfordringene denne regjeringen arvet etter Bondevik II var å sikre tilstrekkelig politiutdannet personell. Deler av den budsjettmessige styrkingen har derfor gått til å øke bemanningen. Regjeringen har i perioden valgt å legge til rette for økt bemanning gjennom rekordhøye studentopptak til Politihøgskolen, en ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser inngått i 2009 som representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk og 460 nye sivile årsverk i regjeringens tiltakspakke. Politidirektoratet melder at de 460 sivile årsverkene har frigjort 288 politiårsverk.
Nye tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser at det nå er 1 637 flere årsverk i politi- og lensmannsetaten enn da regjeringen Stoltenberg tiltrådte høsten 2005. Det siste året er det, inkludert effekten av ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser, blitt nær 1 000 flere årsverk i etaten. Til sammen gir dette et betydelig løft for politiet.
Avslutningsvis vil jeg vise til den resultatreform som er igangsatt. Reformen, som skal gjennomføres i perioden 2010-2013, skal bidra til en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen er bredt anlagt, og omfatter tiltak på en rekke områder. Hovedmålene for reformen er redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.