Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svein Flåtten (H): SSBs statistikk over landbrukseiendommer viser nå at nesten hver tredje landbrukseiendom med boligbygning og mindre enn 50 dekar, stod ubebodd i 2009. Regjeringens landbrukspolitikk og de store budsjettoverføringer i jordbruksavtalen forutsetter og har til hensikt at distriktslandbruket og bosettingen i distriktene opprettholdes.
Er landbruksministeren tilfreds med utviklingen, og hvis ikke, hvilke grep vil ha ta for å snu utviklingen?

Svar

Lars Peder Brekk: Som representanten påpeker er det en del landbrukseiendommer med boligbygning uten fast bosetting. Tallene viser imidlertid at fraflyttingen er langt mindre på litt større eiendommer, der det eksempelvis kun er 7 prosent av landbrukseiendommene med mellom 100 og 200 dekar jordbruksareal som er ubebodd.
Regjeringen er opptatt av levende bygder med et aktivt landbruk over hele landet. Vi vil ha folk på bygdene som bor på og driver gårdene. Bosetting og levende bygder er avgjørende for matproduksjon, opprettholdelse av kulturlandskapet og verdiskapningen innen flere sektorer. Regjeringen er derfor opptatt av å gi næringen rammebetingelser som legger forholdene til rette for fortsatt landbruksdrift. Jeg finner i den sammenheng grunn til å nevne at jordbruksoppgjørene under den rød-grønne regjeringen har levert den største økningen i næringens inntektsmuligheter siden opptrappingsvedtaket på 1970-tallet. Resultatene viser seg bl.a. i at reduksjonen i antall søkere om produksjonstilskudd har flatet ut.
Mange kommuner i distrikts-Norge arbeider aktivt for å opprettholde bosettingen. Bolig- og landbrukseiendommer i disse områdene har alternativ verdi som fritidshus. Jeg er ikke i tvil om at opphevelse av bestemmelsen om boplikt og prisreguleringen på landbrukseiendommer slik Høyre gikk inn for ved behandlingen av eiendomslovgivningen i Stortinget i fjor vil føre til at langt flere landbrukseiendommer blir uten fast bosetting. Dette vil åpne for at eiendommene vil bli overtatt av kjøpesterke mennesker, og i mange tilfeller kun bli brukt i forbindelse med ferie og fritid. Dette vil bidra til at ungdom og andre som har lyst til å bo på bygda, og satse tradisjonelt landbruk eller annen utnyttelse av ressursene som ligger til eiendommen, blir holdt utenfor. Det er ikke en slik politikk jeg vil stå for.
Jeg er imidlertid opptatt av å sikre at lovverket og rammebetingelsene for øvrig til en hver tid er tilpasset vår tids utfordringer og vil fortsatt arbeide for en inntektsutvikling som legger til rette for aktiv jordbruksdrift som alene eller i kombinasjon med annen inntekt gir grunnlag for bosetting i distriktene.
I tillegg er jeg opptatt av at kommunene kan utnytte bosettingspotensialet som ligger i landbrukseiendommer uten fast bosetting. Landbruks- og matdepartementet har derfor de siste årene i samarbeid med lokale myndigheter gjennomført flere tiltak som har gitt positiv bosettingseffekt. Jeg er videre i startgropen for å skaffe mer kunnskap om hvor disse eiendommene ligger og hva som skal til skal til for å få etablert helårsbosetting, og håper dette arbeidet vil bidra til at det kan iverksettes målrettede tiltak som gjør det mulig å få fast bosetting igjen på disse brukene.
Som representanten sikkert er kjent med har regjeringen også satt i gang arbeid med en ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Når denne legges fram vil Stortinget få anledning til å drøfte hvordan norsk landbruk skal settes i stand til å møte globale og nasjonale utfordringer i årene framover.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar