Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1402 (2009-2010)
Innlevert: 10.06.2010
Sendt: 10.06.2010
Besvart: 17.06.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Skattedirektoratet pålegger nå alle borettslag i landet å innrapportere opplysninger om andelshavere. Innrapporteringen skal skje på elektronisk medium evt. på et Excel-ark.
Hva er bakgrunnen for dette byråkratiske kravet, har finansministeren beregnet den ekstra kostnaden dette påfører boligselskapene, og står det i forhold til nytten av rapporteringen?

Begrunnelse

Alle relevante opplysninger som skal innrapporteres framgår av borettslagenes ordinære innrapportering til Skatteetaten i RF-1139, og er således allerede tilgjengelige for SKD. Å sende inn en oppgave med de samme opplysningene, men i et annet format, er arbeidskrevende.
Retningslinjene for bruk av Excel-ark er dessuten meget strenge, og står i grell kontrast til det faktum at Skattedirektoratet har brukt millioner på oppgradering av sine IT-systemer. I retningslinjene fra Skattedirektoratet heter det:

”Dersom excel-filen benyttes ved innberetningen, må ikke boligselskapet legge til nye linjer ved hjelp av funksjonen "sett inn rader". Dersom det er behov for ytterligere rader, må boligselskapet kopiere en eksisterende rad ved hjelp av funksjonen "rediger, kopier og lim inn". Feltene som skal fylles ut i Excel-filen må ikke omformateres eller gjøres mindre.
Filen legges over på diskett/CD og sendes via posten til Skattedirektoratet.
Vi mottar ikke filer via e-post. Utskrift (papirversjon) av excel-filen, vil heller ikke bli ansett som godkjent innberetning.”

Skattedirektoratet krever også at lagringsmediet sendes rekommandert, noe som i seg selv er unødig dyrt.
Man må kunne forvente at man fikk tilsendt de grunnlagsdata som Skatteetaten allerede hadde, slik at man kunne kontrollere og evt. rette disse, og en løsning på Altinn hadde muligens vært mer hensiktsmessig.
Jeg ber om å få opplyst hvilken hjemmel Skattedirektoratet har til å kreve opplysningene i elektronisk format. Jeg ber også om å få opplyst hvilke tvangsmidler (bøter, gebyrer el.) som kan ilegges dersom oppgaven ikke innleveres.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Fra og med inntektsåret 2010 har Stortinget vedtatt et nytt takseringssystem for fastsettelse av ligningsverdi på boligeiendommer, herunder for boenheter i boligselskap.
Tidligere fikk andelshaverne i boligselskap en andel av den ligningsverdi som ble fastsatt for boligselskapet. Etter det nye takseringssystemet skal det nå fastsettes en ligningsverdi pr. boenhet i selskapet. En slik individuell fastsetting av ligningsverdien for den enkelte boenhet gir en bedre sammenheng mellom omsetningsverdi og ligningsverdi.
I Prop. 1 L (2009-2010) ble det lagt opp til at boligselskapene skulle pålegges å innrapportere byggeåret for bygningen, og gi en samlet oversikt over hvem som var eier av borettsandelene, samt arealet for de enkelte boenhetene. Basert på disse opplysningene skulle boligselskapene pålegges å beregne ligningsverdien for den enkelte boenhet og oppgi disse på ligningsoppgaven for boligselskapet. I brev fra bl.a. NBBL og OBOS ble det gitt uttrykk for at denne metoden er kostnadskrevende og vanskelig å gjennomføre. OBOS ga denne tilbakemeldingen:

”OBOS har ikke problemer med at ligningsverdien for borettslagsboliger skal vurderes individuelt, på samme måte som boliger i eierseksjonssameier, men vi vil protestere mot at boligselskapet (i praksis forretningsføreren) pålegges å innrapportere ligningsverdien for hver enkelt andelshaver.
Bakgrunnen for vår motstand mot dette er blant annet at verken OBOS eller andre forretningsførere er i besittelse av de relevante arealopplysninger for de enkelte boligene. I praksis må derfor boligselskapet basere seg på en rapportering fra den enkelte andelseier, på samme måte som ligningsmyndighetene må basere seg på individuell rapportering fra den enkelte boligeier ellers, når den nye ligningsverdien skal fastsettes. Det er etter vårt skjønn meningsløst at borettslag skal påføres en ekstrakostnad ved å legge inn boligselskapet som et mellomledd, når den enkelte andelseier like gjerne selv kan innrapportere på samme måte som for eierseksjonsboliger. Ekstrakostnader for borettslaget vil igjen måtte utlignes på den enkelte andelseier, og systemet vil derfor påføre den enkelte andelseier helt unødvendige og urimelige ekstrakostnader.
Et ytterligere forhold som taler mot det system som er foreslått, er at verken borettslaget eller forretningsførere er i besittelse av noen sanksjonsmuligheter dersom den enkelte andelseier ikke etterkommer en anmodning om å oppgi areal m.v. Eventuelle sanksjoner må nødvendigvis rette seg direkte mot den enkelte andelseier som eventuelt unnlater å innrapportere de relevante opplysninger, og slike sanksjoner er det bare myndighetene som kan pålegge enkeltpersoner.”

For å imøtekomme ønsket om en enklere metode for innrapportering fra boligselskapene utvikler Skatteetaten et borettsregister allerede for inntektsåret 2010. Dette muliggjør en direkte innrapportering fra den enkelte andelshaver, slik at boligselskapene slipper å innrapportere areal og beregne ligningsverdien for den enkelte boenhet.
For å etablere et slikt borettsregister var det denne våren nødvendig å pålegge boligselskapene å foreta en ekstraordinær innrapportering av opplysninger for identifisering av den enkelte andel i boligselskapet. Det er ikke riktig at dette er opplysninger som allerede framgår av borettslagenes ordinære innrapportering til Skatteetaten i RF-1139, og således er tilgjengelige for Skattedirektoratet.
Innrapportering av opplysninger om boliger fra alle boligeiere skal skje høsten 2010. Dersom det skal være mulig å få til en individuell innrapportering også for andelseiere, i tråd med det flere boligbyggelag har bedt om, må boligselskapene innrapportere de nødvendige opplysningene nå. Det er for sent at opplysningene blir rapportert i 2011 i ligningsoppgavene fra boligselskapene. Senere vil imidlertid opplysningene inngå i den årlige innberetningen av ligningsoppgaver.
Ulike medier ble vurdert benyttet ved denne ekstra innrapporteringen. Altinn var vanskelig å få tilrettelagt innen frist for innrapportering, da det i år er stor aktivitet knyttet til etablering av Altinn2. Dette er fortsatt etatens prefererte kanal for innrapportering, og vil bli tilpasset de nye feltene ved framtidig inneberetning av ligningsoppgaver fra boligselskapene. I forbindelse med denne ekstraordinære innrapporteringen utarbeidet Skatteetaten en excel-mal som et alternativ til innrapportering på maskinlesbart medium, da dette ble foretrukket som et bedre alternativ enn eksempelvis rapportering på papirblankett.