Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1408 (2009-2010)
Innlevert: 10.06.2010
Sendt: 11.06.2010
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 18.06.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): I lys av de nye forskriftene fra Kunnskapsdepartementet som er ute på høring nå angående nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor, stilles spørsmålet hva statsråden har gjort til nå i prosessen, og har tenkt å gjøre i det videre arbeidet, for å sikre stabile rammevilkår for kvinnelige gründere som ønsker å starte opp - eller opprettholde driften av - private barnehagebedrifter?

Begrunnelse

Kunnskapsdepartementet har høringsfrist på høring om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor satt til 31. juli i år. I papirene kommer det frem innhold som er høyst relevant i en næringspolitisk sammenheng. Innen barnehagesektoren er kvinner involvert i oppstartsfasen for 90 % av de private barnehagene, og er en sektor med en svært høy kvinneandel på eierskaps- og ledelsessiden. Disse bedriftene utgjør rundt regnet halvparten av alle norske barnehager, og er en nødvendighet for å oppnå regjeringens mål om full barnehagedekning. Gjennom de nye forskriftene, som det er grunn til å anta at blir som foreslått, vil rammevilkårene for barnehagegründere forverres vesentlig.
Bestemmelser om rammefinansiering, svært skjerpede regler for uttak av verdier i en allerede økonomisk hardt presset sektor og krav om offentlig ekspropriasjon av verdiene i bedriften ved salg eller opphør er næringsfiendtlige virkemidler, som ikke er i bruk overfor aktører i andre markeder.
I tillegg til å være et graverende inngrep i den private eiendomsretten, innebærer dette også et brutalt overgrep mot dyktige kvinnelige gründere. Sektoren frykter konsekvensene av regjeringens nye forslag, og flere aktører har allerede varslet at et vedtak i tråd med innholdet i forslaget vil innebære nedleggelse, salg eller stopp i planlagte utbygginger. Disse urimelige rammevilkårene ønsker nå regjeringen nå å presse på kvinnelige ledere, og bidrar i så måte til å både vanskeliggjøre målet om full barnehagedekning og til å gjøre arbeidsforholdene mye vanskeligere for kvinnelige enn for mannlige eiere og ledere. En slik de facto kvinnediskriminerende politikk er uventet fra den rødgrønne regjeringen, og en redegjørelse fra statsråden ang. Hva som er gjort næringspolitisk sett i denne saken er av stor interesse.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg er ikke enig i påstanden om at høringsforslaget til finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager medfører at rammevilkårene for private barnehager forverres vesentlig.

Samtidig med overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren legger regjeringen opp til å øke minimumsplikten for kommunenes tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det er allerede vedtatt å øke tilskuddet fra 85 pst. til 88 pst. av den finansiering kommunale barnehager får. Økningen får helårsvirkning i 2011. Opptrappingen medfører at ikke-kommunale barnehager, herunder de private, tilføres økte ressurser i 2010 og 2011. Private barnehager får derfor samlet sett forbedrede rammevilkår og bedre muligheter til å få dekning for sine kostnader. Videre tar Regjeringen sikte på å nå målet om likeverdig behandling av alle barnehager innen 5 år.

Hensikten med å trappe opp tilskuddene, er å sikre at alle barnehagene innenfor en kommune får like gode muligheter til å yte et godt tilbud. Barna i barnehagen er målgruppen for de offentlige tilskuddene. Når sektoren tilføres mer ressurser, er det behov for reguleringer som sikrer at disse ressursene kommer barna til gode. Samtidig bygger forslaget på at de private aktørene trengs i barnehagesektoren, og at det derfor er nødvendig å gi de private rimelige rammevilkår.

Jeg mener departementet har lagt frem et balansert forslag, som ivaretar både hensynet til å sikre at tilskuddet kommer barna til gode og hensynet til rimelige rammevilkår for de private barnehagene. Uttaksbegrensninger skal sikre at tilskuddene kommer barna til gode. Departementet har imidlertid ikke foreslått totalforbud mot uttak til eier. Vilkårene for private barnehager skal være slik at det skal være mulig å drive bedriftsøkonomisk forsvarlig. Det er urimelig avkastning som rammes. Forslaget innebærer ikke totalforbud mot godtgjøring til eier.

Påstanden om at forslaget innebærer ekspropriasjon, er misvisende. Forslaget om restriksjoner på uttak av verdier gjelder ”bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling” jf. forslag til ny § 14a i barnehageloven. Det er ikke fremmet forslag om at kommunene kan kreve at de private barnehagene betaler tilbake andre midler. Den foreslåtte reguleringen er heller ikke til hinder for at en eier kan ta ut de verdier som var opparbeidet før forskriften trådte i kraft eller verdier som eier skyter inn i framtiden.

Jeg vil bemerke at det ikke er uvanlig å knytte vilkår til offentlige tilskudd. Videre vil jeg peke på at der private er inne i offentlig tjenesteproduksjon på andre områder, skjer dette gjerne etter anbud eller andre konkurranseformer. På barnehageområdet pålegger staten kommunene å gi tilskudd til bestemte private aktører, og gir bestemmelser om størrelsen på tilskuddet. Andre private aktører som leverer tjenester til kommunal sektor, har ikke tilsvarende privilegium. Det er rimelig at slike fordeler som de private barnehagene får, motsvares av vilkår om hva pengene skal brukes til. Hensynet til effektiv offentlig ressursbruk taler for at kommunene har hjemmel for å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler som ikke er brukt til riktig formål.

Høringsutkastet har forslag som gir både rettigheter og plikter til de ikke-kommunale barnehagene. Etter min mening er det god balanse mellom rettigheter og plikter, som ivaretar hensynet til stabile rammevilkår. Jeg vurderer likevel innspill i høringsrunden seriøst, og tar endelig standpunkt etter at høringen er fullført.