Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1412 (2009-2010)
Innlevert: 10.06.2010
Sendt: 11.06.2010
Besvart: 23.06.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): I Dokument nr. 15:898 (2009-2010) skriver barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken 07.04.2010 at han vil avvente råd fra en interdepartemental arbeidsgruppe før han tar stilling til hvordan vi etter gjeldende rett skal håndtere de surrogatisakene som oppstår og hvilken type informasjon som skal gis.
Vil statsråden nå aktivt gå ut og advare mot at norske borgere benytter slike tilbud, samt spre målrettet informasjon for å forebygge at flere velger det?

Begrunnelse

Den 7. april i år svarte statsråden på skriftlig spørsmål fra undertegnede om hvorvidt han ville fraråde norske borgere å benytte seg av tilbud om surrogati i andre land. Statsråden viste i sitt svar til at han har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe. Gruppen skulle drøfte og komme med anbefalinger til prosedyrer og kjøreregler for hvordan norske myndigheter skal håndtere saker vedrørende barn født av surrogatmor i utlandet etter regelverket som gjelder i dag. I tillegg skulle arbeidsgruppen også komme med forslag til hvordan norske myndigheter kan informere om norsk lovgivning og praksis i forhold til saker av denne karakter. Statsråden opplyste i det nevnte svaret at det var tatt sikte på at arbeidsgruppen ville komme med sine anbefalinger innen 1. juni i år.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Den interdepartementale arbeidsgruppen som skal drøfte og komme med anbefalinger til prosedyrer og kjøreregler for hvordan norske myndigheter skal håndtere saker vedrørende barn født av surrogatmor i utlandet etter gjeldende regelverk, skulle ha kommet med sine anbefalinger innen 1. juni i år.
På bakgrunn av disse sakenes komplekse karakter, har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Justisdepartementets Lovavdeling om en tolkningsuttalelse vedrørende bioteknologilovens § 7-5 om straff. Arbeidsgruppen ønsker å avvente denne vurderingen før den vil komme med sine anbefalinger. Arbeidsgruppen tar sikte på å levere sin innstilling senest 1. juli i år.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i brev 3. juni 2010 til Utenriksdepartementet redegjort for erkjennelse av farskap på norsk utenriksstasjon til barn født av utenlandske mødre. I brevet redegjøres det for bioteknologilovens forbud mot eggdonasjon. Det påpekes at en surrogatiavtale ikke kan legges til grunn for etablering av farskap etter norsk rett, og følgelig ikke vil bli anerkjent etter barneloven.
I brevet viser departementet til bioteknologiloven § 7-5 som setter straff for den som ”forsettlig overtrer loven”, at medvirkning straffes på samme måte og at dersom utenriksstasjoner blir kontaktet på forhånd av personer som vurderer bruk av surrogatmor i utlandet, må det gjøres oppmerksom på at dette ikke er lov etter norsk rett. Ambassadene bør derfor fraråde at personer gjennomfører slike avtaler.
Norsk rett inneholder ingen regler som direkte gjelder behandling av saker der barn er født av surrogatmor i utlandet, bortsett fra barneloven § 2 andre ledd som slår fast at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende. De alminnelige regler som gjelder morskap og fastsettelse og anerkjennelse av farskap vil derfor komme til anvendelse i saker hvor barn er født av surrogatmor i utlandet. Det har imidlertid vært usikkerhet om hvordan de generelle reglene skal tolkes i disse tilfellene.
Når det gjelder registreringen i folkeregisteret, vil Skattedirektoratet om kort tid sende ut rundskriv til skattekontorene om registrering i folkeregisteret av barn født av surrogatmor i utlandet. Dette vil legge til rette for ensrettet praksis i tråd med gjeldende rett.
For øvrig vil jeg avvente anbefalingene fra den interdepartementale arbeidsgruppen før jeg tar stilling til hvilke konkrete informasjonstiltak som vil være hensiktsmessig i denne typen saker.