Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1425 (2009-2010) Innlevert: 14.06.2010 Sendt: 14.06.2010 Besvart: 21.06.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
Torgeir Trældal (FrP): I spørsmål 1299 svarer Statsråden: Mattilsynet vil utarbeide en retningslinje som skal benyttes ved behandling av dispensasjonssøknader for eksport av kongesnegl med for høyt innhold av kadmium.Når vil disse retningslinjene være klar?
Lisbeth Berg-Hansen: Jeg viser til mitt svar på spørsmål 1299, og vil minne om at problemene knyttet til eksport av kongesnegl henger sammen med at sneglen har et innhold av kadmium som overstiger de gjeldende grenseverdiene for det som er trygg mat. Årsaken til de høye nivåene er ikke forurensing, men at kadmium finnes i sneglens fordøyelsesapparat. Ved å fjerne fordøyelsesapparatet vil kadmiumverdien i muskel være under grenseverdien. Mattilsynet har utarbeidet en retningslinje til bruk for dispensasjonspraksis ved bruk av ulovlige tilsetningsstoffer og for høye nivåer av visse forurensende stoffer i produkter for eksport. Mattilsynet har nå opplyst at denne også kan anvendes for kongesnegl, men påpeker at det i tillegg er flere forhold som må avklares før det eventuelt kan eksporteres kongesnegl:Mattilsynet må lage en erklæring (statement) på at det høye kadmiuminnholdet i kongesnegl skyldes sneglens biologi og ikke forurensing. Denne erklæringen må brukes av næringen for å innhente en tillatelse fra importlandets kompetente myndighet om at de tar imot sneglen og er kjent med hvorfor kongesneglen ikke kan omsettes direkte. Deretter må virksomheten søke om dispensasjon hos Mattilsynet for å kunne omsette/eksportere sneglen. Produksjon av kongesnegl er underlagt det samme regelverket som skjell. Dette innebærer at det er strenge krav både til overvåking og åpning og lukking av produksjonsområder. Dette vil være ressurs- og kostnadskrevende for Mattilsynet hvis det blir kongesnegleksport av noe omfang. Blåskjellnæringen betaler i dag et gebyr til Mattilsynet, og det vil derfor være aktuelt å vurdere om overvåking og kontroll av kongesnegl skal gebyrlegges på lignende måte. Mattilsynet har mange utfordringer som har høyere prioritet enn kongesnegl og har derfor bare i begrenset grad hatt mulighet til å prioritere arbeid knyttet til mulig eksport av kongesnegl.