Skriftlig spørsmål fra Michael Tetzschner (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1469 (2009-2010)
Innlevert: 17.06.2010
Sendt: 18.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Michael Tetzschner (H)

Spørsmål

Michael Tetzschner (H): I høringsnotatet om nytt finansieringssystem for barnehagene står det: "Departementet mener at barnehageloven også i tiden framover skal legge til rette for at ikke-kommunale aktører kan og vil etablere barnehager, uavhengig av organisasjonsform." Samtidig slår høringsnotatet fast at restriksjoner på utbytte på lang sikt "kan redusere interessen for å etablere nye ikke-kommunale barnehager".
Kan da forslaget Regjeringen har sendt på høring sies å ivareta intensjonene Regjeringen selv gir uttrykk for?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Forslaget til finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager må balansere flere hensyn. Private aktører står for en stor del av barnehagetilbudet, og det er nødvendig å sikre at disse får rimelige vilkår, som gjør at de kan fortsette driften. Samtidig er det også nødvendig å sikre at de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen faktisk blir brukt til å gi et godt barnehagetilbud.
Jeg mener at departementet har lagt frem et balansert forslag, som ivaretar både hensynet til å sikre at tilskuddet kommer barna til gode og hensynet til rimelige rammevilkår for de private barnehagene. Forslaget legger til rette for at private aktører kan ha en rimelig kapitalavkastning, men setter begrensninger som hindrer at det gjøres urimelige store uttak.
Forslaget inngår i en sammenheng der det samtidig foreslås bestemmelser som sikrer de private barnehagene samme offentlige finansiering som kommunale barnehager får. Regjeringen legger opp til å øke minimumsplikten for kommunenes tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det er allerede vedtatt å øke tilskuddet fra 85 pst. til 88 pst. av den finansiering kommunale barnehager får. Økningen får helårsvirkning i 2011. Opptrappingen medfører at ikke-kommunale barnehager, herunder de private, tilføres økte ressurser i 2010 og 2011. Private barnehager får derfor samlet sett forbedrede rammevilkår og bedre muligheter til å få dekning for sine kostnader. Videre tar regjeringen sikte på å nå målet om likeverdig behandling av alle barnehager innen fem år.
Uttaksbegrensningen får virkning bare i de tilfeller der barnehagene har overskudd som er større enn den maksimalavkastningen som er foreslått. For mange barnehager vil derfor økningen av minimumsplikten for kommunalt tilskudd få større betydning enn begrensningen i mulighetene for uttak.
Ettersom regjeringens forslag samlet sett innebærer forbedrede rammebetingelser for veldig mange av de private barnehagene, mener jeg at det fortsatt vil være gode muligheter for å etablere nye private barnehager. Forslaget er etter min mening derfor godt i samsvar med de intensjonene regjeringen har gitt uttrykk for. Uttaksbegrensningene kan likevel føre til at de mest kommersielt orienterte aktørene vil vise mindre interesse for å etablere nye barnehager, og jeg ønsket å gjøre høringsinstansene oppmerksom på disse mulige konsekvensene av forslaget.