Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1477 (2009-2010)
Innlevert: 18.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Forstod statsråden mitt spørsmål/replikk stilt i Stortinget i går, torsdag 17. juni, vedr. shorting i saken om forvaltningen av Statens pensjonsfond?

Begrunnelse

Jfr. referatet ble dette sagt:
Undertegnede:

"Synes finansministeren at det er greit at Norge shorter svenske, islandske og greske statsobligasjoner? Noen mener - berettiget eller ei - at shorting fører til økt finansiell ustabilitet og øker sjansen for at land og selskaper tipper over og går konkurs. Burde i tilfellet utenriksministeren vært involvert i en beslutning om at Norge skal shorte f.eks. svenske statsobligasjoner? Kan finansministeren være enig i at det kan være uheldig om andre land beskylder Norge, altså Statens pensjonsfond, for å være medvirkende til andre stater får en forverret økonomisk situasjon?"

Statsråd Sigbjørn Johansen:

"Dette er en veldig interessant diskusjon. Det er jo slik at med den fordeling en har på investering i dag mellom henholdsvis aksjer og obligasjoner, fordeles disse investeringene etter en relativ indeks. Det betyr jo at land som har store underskudd, må låne mye. Og det betyr at de også får et relativt sett større innslag i referanseporteføljen i NBIM.
Det interessante er jo at Fremskrittspartiet ønsker å gå lenger i retning av en indeksbasert investering. Jeg tror at det er litt motstrid mellom det som nå var replikantens spørsmål, og det som Fremskrittspartiet fremhever.
Jeg mener det er riktig at en har et innslag av en viss aktiv forvaltning også i forbindelse med håndteringen av obligasjonsporteføljen."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I mine svar på spørsmål nr. 908 i brev 26. mars 2010 og spørsmål nr. 1001 i brev 16. april 2010 har jeg svart utførlig på representant Rytmans spørsmål om ”shorting”.

I brevene forklarte jeg at SPU er en langsiktig investor med investeringer som er spredt over hele verden. Dette gjentok jeg i mitt svar i Stortinget 17. juni ved å vise til at utgangspunktet for fondets investeringer en bredt sammensatt referanseindeks. Avkastningen av referanseindeksen representerer utviklingen i verdens aksje- og obligasjonsmarked. Utgangspunktet er derfor at SPU er et stort statlig investeringsfond som bidrar til at utenlandske obligasjonsutstedere – både statlige og private – får tilgang på langsiktig finansiering. Med investeringer som er spredt på en rekke ulike land og utstedere – og med en lang investeringshorisont – er fondet generelt tjent med en stabil vekst i de markedene det investeres i.

I mitt svar i Stortinget viste jeg videre til at de som utsteder mye gjeld også får en høyere vekt i referanseindeksen og at det er riktig at en med dette som utgangspunkt har et innslag av en viss aktiv forvaltning. Her vil jeg også vise til mitt brev av 16. april der det blant annet står:

”Det må være både ønskelig og legitimt at Norges Bank gjennom den aktive forvaltningen søker å ivareta fondets økonomiske interesser dersom det skulle oppstå en statsfinansiell krise i et av landene som referanseporteføljen har eksponering mot. I noen tilfeller vil dette kunne medføre at Norges Bank selger SPUs beholdning av utvalgte statsobligasjoner eller benytter ulike finansielle instrumenter for å redusere fondets samlede økonomiske eksponering.”

I mitt svar på spørsmål nr. 1001 fremgår det at beholdningsoversikten for SPU pr. 31. desember 2009 viser at banken ikke lenger har shortposisjoner i statsobligasjoner.

Rytman fremstiller det som et problem at noen vil kunne stille spørsmål ved fondets investeringer. I Stortinget mente jeg å vise til at det kan være en motsetning mellom Fremskrittspartiets kritikk mot at fondet i 2008 hadde investert i verdipapirer som falt i verdi og dagens bekymring for at fondet kan ha solgt verdipapirer som har falt i verdi. Med den åpenheten som preger forvaltningen av fondet er vi selvsagt forberedt på begge typer spørsmål, og vi kan ikke velge investeringsstrategi ut fra hva som genererer færrest spørsmål på kort sikt. På lang sikt vil fondet bli målt ut fra hva som var formålet med investeringene. Det er det bred enighet om.