Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1481 (2009-2010)
Innlevert: 18.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): En viktig begrunnelse for utlendingslovens krav om underhold er å hindre proformaekteskap.
Er statsråden enig i at eksemplet som er beskrevet i begrunnelsen er av en slik karakter at man burde kunne gi unntak for underholdskravet, og vil han ta initiativ for å få på plass nødvendige forskriftsendringer som kan hindre at et etablert ekteskap og familieliv blir splittet på denne måten?

Begrunnelse

De norske pinsemenigheter ytremisjon har om lag 100 misjonærer med familier som arbeider i ca 50 land i verden. En av familiene har i nærmere 15 år arbeidet i slummen i Manila. Ekteparet har vært gift i 15 år, hun er norsk statsborger, han er filippinsk, og de har tre barn. De har i Filippinene vært lønnet etter lokale forhold og når derfor ikke opp til utlendingslovens krav om underhold for familiegjenforening. Dette har resultert i at familien nå har vært splittet siden mai i år. Mor og barn har måtte reise til Norge alene, mens far er igjen i Filippinene. Ekteparet har begge ansettelsesforhold som venter på dem, og bolig som står klar. Jeg mener det i dette tilfellet er helt klart at loven rammer urimelig og at det må utarbeides retningslinjer som tar hensyn til denne type saker.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i enkeltsaker som ikke gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken det refereres til. Spørsmålet fra representant Bekkevold oppfatter jeg som et spørsmål om det bør være unntaksbestemmelser som sørger for at familieforhold etablert i utlandet ikke blir splittet som følge av utlendingslovens krav om underhold.
Hensynet til familiens enhet og retten til respekt for familieliv står helt sentralt i bestemmelsene som omhandler familieinnvandring. Samtidig skal bestemmelsene ivareta innvandringsregulerende hensyn, hensynet til likebehandling og sikre en mest mulig effektiv saksbehandling. Regelverket skal også sikre at svake grupper ikke utnyttes.
Underholdskravet ble innskjerpet fra 1. januar 2010, da ny utlendingslov trådte i kraft. Formålet med innstrammingene var blant annet å motvirke tvangsekteskap og å gi reell sikkerhet for at den som får oppholdstillatelse faktisk blir forsørget og ikke trenger støtte fra det offentlige. Det er unntaksbestemmelser i underholdskravet for en rekke grupper, blant annet for de som er mottakere av varige trygdeytelser, referansepersoner som er flyktninger og for referansepersoner som er barn. I tillegg er det en generell unntaksbestemmelse, som fastsetter at det kan gjøres unntak dersom ”særlige sterke menneskelige hensyn tilsier det”. Dispensasjonsadgangen etter denne bestemmelsen praktiseres restriktivt.
Selv om det er utformet en del unntaksbestemmelser, vil det skjerpede underholdskravet også omfatte personer som ikke er i målgruppen, dvs. personer som blant annet ikke risikerer tvangsekteskap og som har gode utsikter til å forsørge seg og familien økonomisk i fremtiden. Hensynet til en effektiv saksbehandling gjennom et enkelt og praktikabelt regelverk, og hensynet til likebehandling tilsier imidlertid at UDI ikke skal fastsette underholdskrav etter en skjønnsmessig vurdering av underholdsevnen og faren for tvangsekteskap i hver enkelt sak.
Ved utformingen av generelle unntaksbestemmelser er det viktig å sikre at underholdskravet ikke blir mindre effektivt mot tvangsekteskap. I noen tilfeller vil det virke urimelig å operere med en regel som innebærer at referansepersoner som har levd i et etablert familieliv i utlandet, må ta opphold i Norge alene i en periode før vedkommende kan dokumentere tilstrekkelig lønn. Dersom man åpner for et generelt unntak i disse tilfellene, vil dette imidlertid medføre en risiko for at tiltaket blir mindre effektivt mot tvangsekteskap. Et generelt unntak i tilfeller hvor partene har barn sammen, kunne føre til at en tvangsgiftet kvinne presses til et ufrivillig svangerskap for å omgå underholdskravet. Eventuelle unntaksbestemmelser må derfor vurderes nøye opp mot de ulike hensynene som gjør seg gjeldende.
Regelverket om det skjerpede underholdskravet er nylig innført, og jeg er opptatt av å følge praksis nøye, for å se om det er behov for endringer. UDI skal informere departementet dersom gjeldende regelverk får vesentlige utilsiktede konsekvenser. Departementet har også bedt UDI rapportere på effektene av ny lovgivning på særskilte områder, herunder effekten av underholdskravet. Jeg følger derfor nøye med på praktiseringen av det nye regelverket og vurderer fortløpende om det er behov for endringer.