Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1484 (2009-2010)
Innlevert: 18.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvilke konkrete tiltak vil utenriksministeren iverksette for å styrke og støtte det nordiske ambassadesamarbeidet?

Begrunnelse

Allerede i 2001 ble det framlagt et forslag i Nordisk råd om økt samarbeid mellom de nordiske lands utenrikstjenester. Samarbeid pågår også et antall steder, blant annet når det gjelder lokaler, personal og konsulatvirksomhet. Likevel finnes det gode grunner for å styrke og støtte denne utviklingen, ikke minst hensynet til kostnadseffektivitet.
I 2009 vedtok Nordisk råd en ny rekommandasjon om nordisk ambassadesamarbeid (nr. 6/2009) der det foreslås at de nordiske lands regjeringer

"...skal arbeide for å øke samarbeidet mellom de nordiske land, både i form av lokaler og ansvarsområder, når det gjelder konsulær og diplomatisk nærvær i andre stater og på andre kontinenter."

I Stoltenberg-rapporten, som ble utarbeidet på oppdrag fra de nordiske utenriksministrene, fremmes også forslag om samarbeid om utenrikstjenesten.
Lisboa-traktaten innebærer at kommisjonens representasjon rundt om i verden vil skje gjennom EU-delegasjoner, såkalte EU-ambassader. Det står ikke i konflikt til at man oppretter nordiske ambassader eller generalkonsulat. Derimot er det i denne sammenheng foruroligende at i hvert fall Danmark, Finland og Sverige har en gjennomgang av sine ambassadenettverk uten noen synlig koordinering.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er lang tradisjon for tett samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenester, både på hovedstadsnivå og lokalt mellom utenriksstasjonene. Formelt og uformelt samarbeid mellom nordiske utenriksstasjoner har lenge vært vel etablert, særlig innenfor de administrative, konsulære, utlendingsfaglige og beredskapsmessige områdene. At diplomatisk nære kolleger også samrår seg med hensyn til stedlige politiske forhold og annet av felles interesse, er selvsagt.

Det vises i begrunnelsen til ditt spørsmål til Stoltenberg-rapporten, som kom med forslag til styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rapporten, som ble overlevert 9. februar 2009, tar i sitt forslag nr. 10 til orde for et styrket samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenestene.

Det er i de nordiske land bred politisk støtte for å styrke samarbeidet i uteapparatet. På det nordiske utenriksministermøtet i juni 2009 ble det besluttet at forslag nr. 10 skulle gis umiddelbar oppfølging.

Vi har på regjeringssiden merket oss Nordisk Råds viktige støtte til utvidet ambassadesamarbeid. Det har derfor nylig blitt utarbeidet en fellesnordisk katalog over mulige lokale samarbeidstiltak - både på de tradisjonelle, administrative og konsulære samarbeidsområdene - og på felt som politiske og økonomiske forhold, bistandspolitiske saker, kultur, handel og næringsliv, m.v. Katalogen tjener som en idébank for utenriksstasjonene, som er oppfordret til å initiere nye nordiske samarbeidstiltak på de områder og i det omfang som fremstår som naturlig på det enkelte tjenestested. Tiltakene skal gi en merverdi for stasjonene, det gis rom for lokale løsninger og fleksible tilnærminger, og det er ingen forutsetning at samtlige nordiske stasjoner på stedet deltar.

Statusrapporter fra stasjonene viser at det nordiske samarbeidet ute er under stadig utvikling. Neste rapporteringsrunde finner sted høsten 2010.

Samtidig pågår det et arbeid på hovedstadsnivå for å utvikle ytterligere tiltak på flere områder, som f.eks. innen utvikling av ulike samlokaliseringsmodeller, standardavtaler og tidsplaner for gjennomføring av nye prosjekter, IKT-løsninger i forbindelse med innplassering av utsendt diplomatisk tjenestemann i et annet nordisk lands ambassade, samnordisk løsning for frivillig registrering av borgere på reise i utlandet, harmonisering av vilkår for lokalt ansatte, problemstillinger i forbindelse med biometriinnføring i pass og visum, samt håndtering av søknader om arbeids- og oppholdstillatelse på vegne av annet nordisk land. Det arbeides også med et opplegg for fellesnordisk rapportering fra stasjonene på ulike utenrikspolitiske områder.

Det vises i begrunnelsen til ditt spørsmål til hensynet til kostnadseffektivitet. Nettopp dette er en hovedårsak til de mange ulike tiltakene nevnt ovenfor. Av konkrete tiltak her kan nevnes at to eller flere nordiske land har samlokalisert sine representasjoner på en rekke steder:

Ett eksempel er Berlin, der alle fem lands ambassader befinner seg i samme ambassadeanlegg. Andre eksempler er Astana, Bratislava og Ljubljana, der Norge og Finland er samlokalisert, mens vi er samlokalisert med Sverige i Bagdad, Sarajevo og Skopje. I samlokaliseringsprosjektene søker vi å legge til rette for deling av infrastruktur og kontoradministrativ støtte. Felles oppgaveløsning er også et mål, f.eks. på utlendingsfeltet.

Det arbeides for tiden med flere nye nordiske samlokaliseringsprosjekter, f.eks. i Islamabad og Kabul. Jeg vil også nevne at de nordiske ambassadene i Kabul er piloter for et styrket nordisk samarbeid om et vidt spekter av policyrelaterte oppgaver, som arbeid innenfor feltet kvinner og likestilling, støtte til afghanske sikkerhetsstyrker og politi, samt etablering av fond for støtte til sivilt samfunn.

Til slutt vil jeg legge til at jeg kan ellers ikke se at Lisboatraktaten skulle være til hinder for et videreført og stadig tettere nordisk samarbeid mellom våre utenrikstjenester.